Hovedside > ARKIV > BAD RELIGION - med humanistisk punkprofessor

SISTE DEBATT:

10.2.2011
Harald Fagerhus
Vi trenger en religiøs lavalder!

10.2.2011
Martin Knutsen
Frie v.s gode valg?

14.1.2011
Morten Horn:
Myter om helse – og skepsis

15.12.2010
Rune Vik-Hansen
Hva er metafysikk?

15.12.2010
Ole P. Lien:
Tro uten følelser er troløshet

3.12.2010:
Ronnie Johanson:
Al-Kubaisi fortjener vår støtte

16.11.2010
Iver Dreiås:
HEF's Giordano Bruno

28.10.2010:
Sara Azmeh Rasmussen:
En sen beklagelse til HEF

26.10.2010
Bente Sandvig:
Svar til Hadia Tajik

26.10.2010
Didrik Søderlind:
Svar til Roger Christensen

18.10.2010
Roger Christensen:
Klisjeer om Sverigedemokraterna

plain box

Fritanke.no er en uavhengig nettavis for livssyn og livssynspolitikk, eid og finansiert av Human-Etisk Forbund.

Fritanke.no redigeres etter redaktørplakaten.

Redaksjonelt stoff i Fritanke.no står ikke nødvendigvis for Human-Etisk Forbunds regning.

plain box Kontakt
Telefon: 23156020
Fax: 23156021
plain box Besøksadresse
Humanismens Hus
St. Olavs gt. 27
Oslo
plain box Postadresse
Pb 6744, St. Olavs plass
0130 Oslo
plain box Ansvarlig redaktør
Kirsti Bergh
bergh {@} human.no
plain box Journalist
Even Gran
gran {@} human.no

BAD RELIGION - med humanistisk punkprofessor

Greg Graffin er vokalist i punkbandet Bad Religion og professor i biologi. I fjor vant han en humanistpris i USA. Fri tanke møtte han bak scenen på Hovefestivalen i sommer.

Tekst og foto: Even Gran
Publisert: xx.09.2008

Punkrock og Charles Darwin er viktige
elementer i Greg Graffins liv. Bildet er tatt
bak scenen etter Bad Religions konsert
på Hovefestivalen i sommer.
 
Musikken var utvilsomt hardcore punk. Trommisen spilte så fort som det er fysisk mulig, mens gitarene hugget i vei med kjappe grepskift. Men det var melodiene som hevet dem over de andre punkbandene. De umiskjennelige låtene. Hadde de blitt strippet ned og spilt i roligversjon kunne de ha gjort lykke på en hvilken som helst visefestival. Og så var det vokalisten. Han sang rent! Vi kunne faktisk forstå teksten.

«Change of ideas, change of ideas, what we need now is a change of ideas» messet Greg Graffin til oss denne lørdag formiddagen på Bakklandet bokkafe i Trondheim, en gang på begynnelsen av 90-tallet. Dette var noe nytt! Dette hadde vi ikke hørt før. De tre klassiske Bad Religion-platene No Control, Suffer og Against the Grain havnet raskt i cd-samlinga.

Har alltid vært et humanist-band
Over 15 år senere sitter jeg på telefonen med Greg Graffin fra USA. Bad Religion-vokalisten har nemlig vunnet prisen «Outstanding Lifetime Achievement in Cultural Humanism» som deles ut hvert år av The humanist chaplaincy at Harvard. I fjor var det forfatteren Salman Rushdie som fikk prisen. 

– Det er selvsagt en stor ære å få en slik pris, sier Bad Religion-vokalisten til Fri tanke. Graffin forteller at han har fått mye oppmerksomhet på grunn av utdelingen. 

– Nå er det plutselig mange flinke folk som vet hva jeg driver med, og som ikke visste om det fra før. Det setter jeg selvsagt stor pris på. Graffin forteller at Bad Religion egentlig alltid har vært et humanistisk band, om enn på en ikkeorganisert måte. 

– Jeg må innrømme at jeg ikke visste at det fantes en organisert humanistbevegelse før jeg fikk denne prisen. Men det passer jo utmerket. Jeg har alltid vært en humanist. Hele mitt liv og min utdannelse har pekt i retning av dette, sier han. 

– Kommer du til å engasjere deg aktivt som organisert humanist etter dette? 

– Nei, jeg tror ikke det. Bad Religion har alltid vært mitt viktigste humanistiske engasjement og vil nok fortsette å være det. Pluss det jeg gjør som biologiprofessor på universitetet, selvsagt.


Det var godt oppmøte da Bad Religion spilte på Hovefestivalen utenfor Arendal i juni.

Punk og humanisme – to sider av samme sak
Graffin mener det er en interessant kobling mellom punk og humanisme. 

– Noen innenfor punken var nihilister, og hadde en «gi faen i alt»-holdning. Der var aldri vi. Bad Religions musikk har alltid handlet om å gripe tak i en uholdbar situasjon og gjøre noe med den. Ta stilling og bli bevisst. Vi vil provosere folk til å tenke selv. I alle sangene våre finner du en sterk trend mot sympati. Til å ta stilling og til å bekjempe intoleranse. For meg handler punk om et fellesskap av folk som er lei av stillstand og aksepterte sannheter og vil gjøre noe med det. Det er jo akkurat det humanistbevegelsen handler om også, så her mener jeg humanisme og punk absolutt har noe med hverandre å gjøre, konstaterer Graffin.

Han har imidlertid et råd med på veien til de organiserte humanistene. 

- er et av USAs mest kjente og innflytelsesrike punkband.

- har holdt på i snart 30 år og gitt ut 14 plater.

- ble startet i Sør-California i 1980 av Greg Graffin og Brett Gurewitz, Jay Bentley og Jay Ziskrout.

- får ofte æren for å ha revitalisert den amerikanske punkscenen på slutten av 80-tallet med platene Suffer
(1988) og No Control (1989). De har vært viktige inspirasjonskilder for band som Green Day, NOFX, Offspring
og Rancid.

- har gitt ut plater jevnlig gjennom hele 90-tallet og fram til i dag. De tre siste platene deres, Process of Belief
(2002), The Empire Strikes First (2004) og New Maps of Hell (2007) trekkes ofte fram som en tilbakevending til
den raske og hardtslående stilen fra slutten av 80-tallet.
 

– I USA er det alt for få som er bevisst på miljøutfordringene. De bare kjører på som om problemet ikke eksisterer. Jeg skulle ønske humanistbevegelsen kunne bry seg litt mer om hvordan vi bør innrette oss slik at framtidige generasjoner også skal kunne leve på jorda, sier han. 

– Hva er opphavet til det aggressive anti-religiøse bandnavnet deres? Er religion virkelig så «bad»? 

– Bandnavnet var noe vi fant på da vi bare var tenåringer. Religion ble kastet mot oss på tv. I Sør- California hadde den konservativt kristne høyresida en rekke tv-kanaler mens jeg vokste opp, som surret og gikk hele tiden. Det var et godt mål for et punkband. Husk at vi bare var en gjeng med snørrunger som ville provosere, sier Graffin.

Men folk ble ikke så sinte som guttegjengen hadde trodd, eller kanskje håpet. 

– Nei, vi hadde nok håpet på litt sterkere reaksjoner den gangen. Likevel synes jeg bandnavnet vårt og logoen med et kristent kors med strek over har blitt gode symboler for bandet og det vi står for. 

– På hvilken måte? 

– Kors med strek over-logoen bør helst sammenlignes med en P med strek over. Det betyr parkering forbudt. På samme måte betyr vår logo at «dette er ikke noe godt sted for religion. Ta med religionen din et annet sted». Jeg synes ikke det er så aggressivt, egentlig. Med tiden har jo også bandnavnet blitt en god metafor, fordi det å følge et band virkelig er en «bad religion». Så bandnavnet er på mange måter med en melding til fansen; Det er en dårlig religion å følge oss.

Først og fremst naturalist
Greg Graffin foretrekker å kalle seg selv en naturalist. Han synes det er mer dekkende enn ateist. 

– Bad Religions logo kan sammenlignes med en P med strek over. Det betyr parkering forbudt. På samme måte betyr denne logoen at "dette er ikke noe godt sted for religion. Ta med religionen din et annet sted".
 
 
– Det å være naturalist handler om hvordan man forholder seg til virkeligheten. En naturalist mener at det finnes bare én virkelighet, og det er den vi lever i og kan observere. Alt annet må avvises inntil det er mulig å bevise eller sannsynliggjøre at det tilhører nettopp denne ene virkeligheten. Med et slikt virkelighetssyn kommer ateismen av seg selv. Du finner ikke en naturalist som også tror at det finnes en gud, konstaterer Graffin. Han legger til at naturalister egentlig ikke er så opptatt av gud, og at det er viktig å ikke fokusere for mye på dette. 

– Naturalister bryr seg mye mer om å undersøke naturen og finne svar, sier han. 

– Hva med de som mener at gud bare er en uoppdaget del av naturen? 

– Dette synes jeg blir et merkelig synspunkt. Hvordan kan man vite at man snakker om «gud» når dette ikke er oppdaget ennå. Slik jeg ser det er «gud» bare et annet ord for usikkerhet. Alt det man ikke har oppdaget ennå kaller man «gud». Det synes jeg blir meningsløst. Før visste vi ikke hva månen var. Da var det «gud». Nå har vi funnet det ut. Da er det månen. Hvis vi dikter opp en gud, hvordan skal vi da bli inspirert til å finne ut noe nytt? Vi må jo bare innrømme at det er en masse der ute som vi ikke vet, men som vi må jobbe for å finne ut av. Nå setter de i gang en ny partikkelakselerator på CERN i Sveits. Det skal bli spennende å følge med på. Men de leter ikke etter «gud». Når de setter den i gang, så vet de ikke hva de vil finne. Det er bare å sette i gang og vente i spenning på hva som viser seg. 

– Hva synes du om den mye omtalte nyateismen med folk som Richard Dawkins, Sam Harris og Christopher Hitchens i spissen?   

Greg Graffin

er vokalist i Bad Religion og har vært med uavbrutt helt siden starten.

I 2003 ble han ferdig med en doktorgrad i biologi der han blant annet undersøker hvor utbredt religiøs tro er blant vitenskapsfolk. Han har også antropologi og geologi i fagkretsen sin.

Graffin veksler på å turnere med
Bad Religion og undervise i evolusjonær biologi ved UCLA, Universitetet i Los Angeles.

Graffin har gitt ut to solo-plater, American Lesion og Cold as Clay. På begge disse platene går det betydelig
roligere for seg enn på Bad Religion-platene.

I 2004 kom Graffin opp i en e-postdiskusjon med den kristne historieprofessoren Preston Jones.
Diskusjonen ble såpass langvarig og interessant at de to ble enig om å sammefatte hele diskusjonen i en bok.

Boka kom i 2006 og tittelen er: Is Belief in God Good, Bad or Irrelevant?: A Professor And a Punk Rocker Discuss
Science, Religion, Naturalism & Christianity
. Boka er tilgjengelig på Amazon.com.
 

– Jeg kritiserer ikke folk som skriver bøker. Det har i lang tid vært mangel på bøker av denne typen. USA er egentlig et ganske sekulært land, men det er en veldig høyrøstet minoritet som gjør veldig mye ut av seg og har stor innflytelse. Det er for eksempel et stort problem å si offentlig at man er ateist, fordi man risikerer å bli kritisert av denne høyrøstede minoriteten og utestengt i forskjellige sammenhenger. Bøkene til nyateistene treffer en nerve hos de som føler seg fremmedgjort i dette samfunnet. De er godt skrevet, og de er gode utgangspunkt for diskusjon, sier Graffin.

Han legger til at dette egentlig ikke er hans favoritttema. 

– Det er mange vitenskapsfolk som har tenkt veldig mye mer på dette enn meg. For en naturalist som meg er egentlig gud et ikke-tema.

Graffin tror problemet i USA er at folk ikke har god nok kjennskap til hva vitenskapen faktisk kan forklare. 

– Utdanning er helt sentralt. Gjennomsnittsamerikaneren vet så lite om vitenskap. Det er lett å tro på kreasjonisme når man er uvitende. Det er enkelt å tro at noe har blitt laget av en bevisst «skaper». Det harmonerer med alt vi har rundt oss. Det meste er jo laget av noen. Men med bare litt kunnskap rakner dette virkelighetssynet for de fleste, sier han.

«A full-blown realist»
Det er Graffin som skriver de fleste tekstene til Bad Religion. Når Fri tanke spør hvilken låt som i størst grad tar opp et humanistisk livssyn, trekker han fram låta Materialist fra plata The Process of belief (2002).

Her slår Graffin blant annet fast at «I’m a materialist, a full-blown realist (…) call me a humanist (…) I ain’t no deist. It’s there for all to see, so don’t talk of hidden mysteries with me». 

– Dette er en av våre mest kjente og mest populære sanger, og her prøver jeg på et vis å definere hvor jeg står. Det å være en materialist er jo nettopp å mene at det er bare denne ene materielle virkeligheten vi kjenner som eksisterer, og at vitenskapen faktisk kan gi svar på mye av det som ofte sees på som «mysterier». 

– Hvilke andre Bad Religion-tekster mener du gir uttrykk for et humanistisk livssyn? 

– For meg handler punk om et fellesskap av folk som er lei av stillstand og aksepterte sannheter og vil gjøre noe med det. Det er jo akkurat det humanistbevegelsen
handler om også.

Greg Graffin

– Det er mange, men på den nest siste plata vår har vi en sang som heter Atheist peace. Den handler om at religion ikke er gir en fredlig løsning på noe, og at vi kanskje ville ha hatt mer fred uten gud. Vi bruker ganske mye ironi i tekstene. I låta The New dark ages fra den siste plata, angriper vi den konservative kristne høyresida som bare er opptatt av å dø for å komme til et bedre sted. Teksten er et forsøk på å si det med et glimt i øyet. Videre har vi låta Live again fra den nest siste plata som handler om hvor idiotisk det er å ofre en masse ting i dette livet for kanskje å kunne leve igjen. Graffin forteller at han ofte prøver å være aktuell i tekstene sine. På den siste plata er det ei låt som heter Grains of wrath. Tittelen spiller på John Steinbecks kjente roman Grapes of wrath og handler om hungersnødproblemene som oppstår i den tredje verden når bønder dyrker biodiesel til biler i Vesten istedenfor mat til sin egen befolkning. 

– Har alt dette noen effekt? Blir folk mer bevisste av musikken og tekstene deres? 

– Jeg tror folk først og fremst vil ha det utløpet for energi som punken kan gi dem. Vi kan ikke forvente at alle forstår alt i tekstene. Men jeg tror likevel det har en virkning. Man kan aldri være sikker på hva folk får med seg, men målet må være å gi dem noe å tenke på. Kanskje går de rundt og nynner på en tekstlinje, og så fester det seg et budskap etterhvert. Men rent generelt så liker jeg ikke å være for direkte i tekstene. Jeg vil heller prøve å bevisstgjøre folk og avsløre bristene i tenkningen deres, slik at de kanskje selv forstår hva som ikke stemmer. 

– Møter du ofte folk som sier at tekstene dine har påvirket dem? 

– Mange sier for eksempel at tekstene mine, og det at jeg er professor på universitetet, har fått dem til å begynne å studere. Det er veldig hyggelig, selv om jeg egentlig tror at mine tekster i høyden bare har vært en liten faktor i det hele. Det er nok en sum av foreldrenes påvirkning og en masse andre ting. Men jeg snakker selvsagt med en masse fans som aldri har vært i nærheten av universitetet også. Jeg har flotte diskusjoner med dem også.


Bad Religion har alltid prøvd å bevisstgjøre folk med tekstene sine.

Står på en scene begge steder
Det er altså ikke bare som punkvokalist at Graffin står på en scene. Når han ikke er på turné med Bad Religion jobber han som professor i evolusjonær biologi ved Universitetet i Los Angeles. Han forteller at mange av de samme formidlingsknepene gjelder uansett om man er punkvokalist eller foreleser på universitetet. 

– Begge steder må det være en god melodi slik at folk husker det, fordøyer det og kanskje kommer fram til noen egne innsikter etter hvert. På sett og vis står jeg på en scene begge steder, og jeg synes det er mer fruktbart å se disse to elementene i sammenheng, enn å se på det som en stor kontrast. Likevel er det denne store «kontrasten» mellom mine roller som punksanger og universitetsprofessor som ofte er utgangspunktet i intervjuer, sier Graffin. 

– Det er ikke så stor forskjell som mange tror på å være punkvokalist, og det å forelese i biologi på universitetet, sier Greg Graffin.
 
– Kommer det mange studenter og studerer under deg, fordi de vet at du er vokalist i Bad Religion? 

– Nei, det tror jeg ikke. Noen er det kanskje, men ikke så vidt jeg vet. Jeg driver veldig tradisjonell undervisning. Kurset er viktig for studentene. Det er vanskelig å komme inn og det er ganske dyrt å gå der. Så det er nok helt andre grunner til at de studerer enn at jeg er punksanger. Men det er nok likevel mange av dem som vet det. Men de snakker ikke så mye om det, egentlig. 

– Så det er ikke så mange kvisete 14-åringer som sitter bakerst og hører på undervisningen din? 

– Nei, det er ikke det. Men hvem som helst kan komme, altså. Hvis en 14-åring har lyst til å komme og høre på punkprofessoren, så må han gjerne det, humrer Graffin.

Slitsomt turneliv
Bak scenen på Hovefestivalen er det hektisk. Fri tanke har en avtale med Graffin en halvtime før konserten skal starte, men Graffin dukker ikke opp. Etter hvert er hele bandet til stede, men frontfiguren mangler. Frustrasjonen brer seg. «Where the hell is Graff?» spør trommisen oppgitt og slår ut med hendene.

Så, fem minutter på overtid kommer hovedpersonen, litt småsøvnig direkte fra hotellet. Han rekker å hilse raskt på Fri tanke, og vi avtaler en fotosesjon etter konserten. 

– Vi hadde en utrolig slitsom tur opp hit fra Tyskland, i en buss gjennom Danmark og over hit med ferge. Og i morgen er videre igjen, sier Graffin etterpå, mens vi knipser i vei.

Bak oss sitter bandet allerede i bussen og venter på å suse videre til Göteborg og «West Coast Riot»-festivalen der de skal spille dagen etter.

 – Jeg sjekket opp noen videoer av Bad Religion på Youtube da jeg fikk høre at foreleseren vår er punkvokalist. Det føltes veldig rart. Jeg fikk nesten inntrykk av at han var redigert inn i videoene.Han virker ikke som rockestjernetypen,
spesielt ikke når man tenker på hva han faktisk underviser i.

Student Patrick Wu til Daily Bruin

Graffin var imidlertid ikke trøttere enn at han greide å tilfredsstille fansen som hadde møtt opp på Hove. En liten spøk om norske svartmetallisters kirkebrenninger hadde han også på lur. 

– Jeg så det var noen som hadde tent et bål på festivalområdet her. Dere må passe på, for på veien ned hit så jeg en kirke, sa Graffin til en fullsatt Amfiscene på Hove.