Hovedside > KOMMENTAR > Oppskriften på en åpen og inkluderende folkekirke

SISTE DEBATT:

10.2.2011
Harald Fagerhus
Vi trenger en religiøs lavalder!

10.2.2011
Martin Knutsen
Frie v.s gode valg?

14.1.2011
Morten Horn:
Myter om helse – og skepsis

15.12.2010
Rune Vik-Hansen
Hva er metafysikk?

15.12.2010
Ole P. Lien:
Tro uten følelser er troløshet

3.12.2010:
Ronnie Johanson:
Al-Kubaisi fortjener vår støtte

16.11.2010
Iver Dreiås:
HEF's Giordano Bruno

28.10.2010:
Sara Azmeh Rasmussen:
En sen beklagelse til HEF

26.10.2010
Bente Sandvig:
Svar til Hadia Tajik

26.10.2010
Didrik Søderlind:
Svar til Roger Christensen

18.10.2010
Roger Christensen:
Klisjeer om Sverigedemokraterna

plain box

Fritanke.no er en uavhengig nettavis for livssyn og livssynspolitikk, eid og finansiert av Human-Etisk Forbund.

Fritanke.no redigeres etter redaktørplakaten.

Redaksjonelt stoff i Fritanke.no står ikke nødvendigvis for Human-Etisk Forbunds regning.

plain box Kontakt
Telefon: 23156020
Fax: 23156021
plain box Besøksadresse
Humanismens Hus
St. Olavs gt. 27
Oslo
plain box Postadresse
Pb 6744, St. Olavs plass
0130 Oslo
plain box Ansvarlig redaktør
Kirsti Bergh
bergh {@} human.no
plain box Journalist
Even Gran
gran {@} human.no

Oppskriften på en åpen og inkluderende folkekirke

Kirsti Bergh er redaktør for Fri tanke

Publisert 25.09.2006

 Statskirkedebatten går, for ikke å si raser. Hva er framtida for Den norske kirke? Skal det være faste, løsere eller ingen binding til staten? Skal kirka helt eller delvis ut av grunnloven, og skal den få en egen lov – eller holder det med en felles lov for tros- og livssynssamfunnene? Spørsmålene er mange, men felles for de fleste av dem er at de har fokus på hva som skal skje med kirka, og ikke minst hvordan man kan sikre en "fortsatt åpen og inkluderende folkekirke".

Dette er det perspektivet statskirketilhengerne særlig i Arbeiderpartiet, samt statskirkeaksjonister som Erik Hillestad og Gunnar Stålsett, er svært opptatt av. Spørsmålet er strengt tatt hvordan man skal sikre en kirke som mener det samme som Arbeiderpartiets landsmøte vedtar, en kirke som er for utradisjonelle kirkelige verdier som homofiles rettigheter og kvinnelige biskoper. For virkelig å sikre dette fins det selvfølgelig bare én oppskrift, og det er fortsatt statskirke og evigvarende arbeiderpartistyre av kirkedepartementet.

For det finnes nok av skrekkeksempler for liberalt innstilte statskirkefolk. I USA er det ingen statskirke. Ifølge den amerikanske konstitusjonen skal stat og religionsvesen holdes adskilt, og det finnes ingen kirker eller trossamfunn med statsstøtte. Like fullt blomstrer menighetslivet. Men et slikt fundamentalistisk religiøst liv er det få som ønsker for Norge, og hvis det er et mulig framtidsscenario ved et skille mellom stat og kirke, er det mange som blir statskirketilhengere.

Tenk om den lille prosenten statskirkemedlemmer som faktisk er aktive i menigheten og i menighetsvalg skulle få reell makt i kirka, ja, kanskje til og med påvirke den med sine muligens litt mer konservative meninger enn det folkeflertallet har. Hva om mørkemannskristendommen tar over Den norske kirke og utraderer den åpne og inkluderende folkekirka?

Dette er et eksempel på trusselbildet som holdes opp som konsekvens av et skille mellom stat og kikre. Nå er det vel ikke sikkert at vi får slike tilstander i Norge. Høyst sannsynlig får vi ikke slike tilstander i Norge. Tar vi en titt på Sverige kan vi se hvorfor. 

I 2000 fikk Sverige "fornyade relationer" mellom stat og kirke. Svenska kyrkan var ikke lenger statskirke, selv om den likevel fikk beholde en særstilling i lovverk og lignende. Men Svenska kyrkan har i alle fall overtatt styre og stell i egen butikk, og er den blitt mer mørkemannsstyrt etter det?

Ikke mye tyder på det. Hør bare hva Svenska kyrkan kommer til å gjennomføre i 2006: i løpet av året vil homofile par kunne få forholdet sitt velsignet i en offentlig gudstjeneste. Dette har Kirkemøtet i Uppsala vedtatt med 160 mot 81 stemmer. Aftenposten skrev at dette var ”første gang i historien at en luthersk kirke innførte et formalisert ritual for velsignelse av homofile par som har inngått ekteskap”. Ikke mye mørkemannsfakter over det.

Den løsere tilknytningen mellom den svenske staten og Svenska kyrkan synliggjorde det økonomiske aspektet ved medlemskap for befolkningen. Resultatet er at i underkant av en prosent forlater kirken hvert år. Det kan synes lite, men en jevn tapping av medlemmer vil kunne få dramatiske konsekvenser etter hvert.

Svenske Kyrkans tidning har regnet ut at med et utmeldingstall på knapt en prosent hvert år, vil Svenska kyrkan være halvert i løpet av nitti år. Derfor er de opptatt av sine meningsmålinger. Og meningsmålinger viser at 29 % tenker ofte eller i blant på å melde seg ut av kirka. Kanskje ikke så rart, siden 33 prosent av medlemmene er enten ateister eller agnostikere.

De fem prosentene som er nærmest å melde seg ut står også lengst fra kirken i oppfatninger og deltar nesten aldri i kirkelige aktiviteter. De angir kirkens motstand mot kvinnelige prester og kirkeavgiften som de vanligste årsakene til at de vil melde seg ut.

Akkurat disse er det vel ikke verdt at Svenska kyrkan skal bry seg altfor mye med, men, og dette men’et er viktig: Svenska kyrkans forskningsavdeling mener at kritikken fra disse fem prosentene deles av langt flere, om ikke i så sterk grad. ”Derfor er det viktig for kirka å høre på dem.”

Fikk dere med dere det? Det er viktig for Svenska kyrkan å lytte til kirkefremmede som er kritiske til kirkens umoderne og dogmatiske holdninger.

Og det er enda viktigere, ifølge forskningavdelingen, å lytte til den knappe fjerdedelen som oppgir at de i blant er usikre på om de kommer til å stå som medlemmer i framtida.

”Mange av dem som kommer til å gå ut av kirka i framtida har allerede begynt sin vandring ut. Derfor er det ekstra viktig å lytte til hva de kirketilhørige selv har å si,” sier Jonas Bromander i Svenska kyrkans forskningsavdeling til Kyrkans tidning.

Dette ville aldri en statskirke ha trengt å vurdere.