Hovedside > KOMMENTAR > Journalister «går på vannet»

SISTE DEBATT:

10.2.2011
Harald Fagerhus
Vi trenger en religiøs lavalder!

10.2.2011
Martin Knutsen
Frie v.s gode valg?

14.1.2011
Morten Horn:
Myter om helse – og skepsis

15.12.2010
Rune Vik-Hansen
Hva er metafysikk?

15.12.2010
Ole P. Lien:
Tro uten følelser er troløshet

3.12.2010:
Ronnie Johanson:
Al-Kubaisi fortjener vår støtte

16.11.2010
Iver Dreiås:
HEF's Giordano Bruno

28.10.2010:
Sara Azmeh Rasmussen:
En sen beklagelse til HEF

26.10.2010
Bente Sandvig:
Svar til Hadia Tajik

26.10.2010
Didrik Søderlind:
Svar til Roger Christensen

18.10.2010
Roger Christensen:
Klisjeer om Sverigedemokraterna

plain box

Fritanke.no er en uavhengig nettavis for livssyn og livssynspolitikk, eid og finansiert av Human-Etisk Forbund.

Fritanke.no redigeres etter redaktørplakaten.

Redaksjonelt stoff i Fritanke.no står ikke nødvendigvis for Human-Etisk Forbunds regning.

plain box Kontakt
Telefon: 23156020
Fax: 23156021
plain box Besøksadresse
Humanismens Hus
St. Olavs gt. 27
Oslo
plain box Postadresse
Pb 6744, St. Olavs plass
0130 Oslo
plain box Ansvarlig redaktør
Kirsti Bergh
bergh {@} human.no
plain box Journalist
Even Gran
gran {@} human.no

Journalister «går på vannet»

Jens Brun-Pedersen er pressesjef i Human-Etisk Forbund

Publisert 5.3.2007

For folk som avviser religiøse forestillinger kan enkelte nyhetsreportasjer virke oppsiktsvekkende. Ikke alltid på grunn av hendelsen det rapporteres om, men på grunn av hvordan nyheten formuleres. Den språklige innpakningen av nyheten avslører ikke sjelden sensasjonelle nyhetsmomenter som overgår selve hendelsen det refereres til.

Ved Rasbo nordøst for Uppsala i Sverige skjedde nylig en tragisk bussulykke. Nettavisen referer 27. februar i år:

”Seks ble drept i busskollisjonen. Kerstin Olsson (59) hadde englevakt”.

En faktisk hendelse er skjedd. Det er altså ikke som om englevakten har vært på ferde. Den overlevende hadde englevakt, blir det slått fast. Det er som om en lurer på hvorfor de seks andre ikke hadde englevakt. Hvorfor valgte englene kun ut Olsson? For ikke lenge siden brukte også Dagsrevyens Einar Lunde begrepet englevakt om et barn som overlevde et fall fra et vindu i en stor bygning.

Et tragisk jordskjelv for et par år siden medførte mange journalisters bruk av begrepet mirakel. En gammel kone var blitt funnet i live i en luftlomme etter flere dagers leting. Et mirakel var skjedd, ble det fastslått med store overskrifter.

Er jeg nødt til å oppgi mitt fornuftsbaserte livssyn? Må jeg bite i gresset og overgi mitt liv til en religion?

Selvsagt inkluderer nesten alltid reportasjene rasjonelle forklaringer på både påståtte mirakler og englevakter. Medisinske forklaringer som lav forbrenning ble gitt på hvordan den gamle hadde overlevd lang tid under ruinene. Miraklene har en tendens til å falme jo lenger ut i reportasjene man kommer.

Så denne kommentatoren er blitt humørløs? Blir ikke språket vårt fattigere dersom en ikke skal kunne tillate seg slike religiøse metaforer også i journalistspråket? Hvorfor dvele ved slike bagateller? Skal ikke gode penner inkludere metaforer hentet fra den religiøse sfæren?

Jo, språk vil bli fattigere dersom man skulle innføre sekulær språksensur av religiøse begreper. Visse former for journalistikk, skjønnlitteratur og lyrikk vil inneholde færre farger uten bruk av slike metaforer. Faktisk er religiøs påvirkning av språket noen av de mest konkrete eksemplene på hva en religion betyr for vår kulturarv. Kristendommen har påvirket det norske språket – som samme religion har hatt betydning for arkitektonisk utforming av mange kirkebygg i vårt land. Som religiøse fortellinger har inspirert komponister. Dette er konkret i motsetning til påstanden om at kristendommen skal ha ære for nær sagt alle progressive reformer og verdier som skal ha drevet vår sivilisasjon framover.

Så valget av temaet er langt fra et forsøk på å redusere religiøse ord og begreper fra språket. Imidlertid kan en spørre seg om begreper som mirakler og englevakt passer i hard og nøktern nyhetsformidling. I feature-, portrett- og magasinjournalistikk derimot… Det vil jo være trist om begrepet jomfrufødsel skulle forsvinne fra norsk språk. Humor i språket må vi ta vare på. Jeg moret meg lenge over at NRKs redaksjon for religiøse programmer var plassert i Faktaavdelingen. 

Motivet er derimot ønsket om mer bevissthet om livssyn i journalistisk formidling. En redaksjon bør reagere når en invitert religionshistoriker uimotsagt fastslår i NRKs frokost-tv at tenning av lys ved ulykkessteder er en religiøs handling. For alle? Her behøver man ikke å vende det andre kinnet til.

Likevel, det går "gudbedre meg" framover her til lands. Redaksjoner vil etter den internasjonale tsunamikatastroen heretter trolig tenke seg om før de kun inviterer prester til å trøste og gi forklaringer til ulykker når de pårørende tilhører et livssynsmangfold.

Det norske samfunnet er blitt beriket med et kulturelt og religiøst mangfold. Herunder den stadig voksende delen av befolkningen som klarer seg godt uten troen på noe overnaturlig. Bevisstheten om dette når sakte og sikkert også journalisters hoder. De fleste av dem er trolig skeptikere. Det vil ikke forundre meg om også statsforvaltningen, politikerstanden og hele skolefolket også snart oppdager dette mangfoldet. "Undere" har skjedd før. Eller?