Hovedside > KOMMENTAR > - De "så" at jeg var kristen

SISTE DEBATT:

10.2.2011
Harald Fagerhus
Vi trenger en religiøs lavalder!

10.2.2011
Martin Knutsen
Frie v.s gode valg?

14.1.2011
Morten Horn:
Myter om helse – og skepsis

15.12.2010
Rune Vik-Hansen
Hva er metafysikk?

15.12.2010
Ole P. Lien:
Tro uten følelser er troløshet

3.12.2010:
Ronnie Johanson:
Al-Kubaisi fortjener vår støtte

16.11.2010
Iver Dreiås:
HEF's Giordano Bruno

28.10.2010:
Sara Azmeh Rasmussen:
En sen beklagelse til HEF

26.10.2010
Bente Sandvig:
Svar til Hadia Tajik

26.10.2010
Didrik Søderlind:
Svar til Roger Christensen

18.10.2010
Roger Christensen:
Klisjeer om Sverigedemokraterna

plain box

Fritanke.no er en uavhengig nettavis for livssyn og livssynspolitikk, eid og finansiert av Human-Etisk Forbund.

Fritanke.no redigeres etter redaktørplakaten.

Redaksjonelt stoff i Fritanke.no står ikke nødvendigvis for Human-Etisk Forbunds regning.

plain box Kontakt
Telefon: 23156020
Fax: 23156021
plain box Besøksadresse
Humanismens Hus
St. Olavs gt. 27
Oslo
plain box Postadresse
Pb 6744, St. Olavs plass
0130 Oslo
plain box Ansvarlig redaktør
Kirsti Bergh
bergh {@} human.no
plain box Journalist
Even Gran
gran {@} human.no

- De "så" at jeg var kristen

I går var Even Gran med på opptak til en ny runde i TVNorges ”Jakten på den 6. sans”. Han ble egentlig bare overbevist om en ting: Han ser ut som en prest.

Tekst: Even Gran
Publisert: 14.10.2008

I går tilbrakte jeg dagen på Soria Moria konferansesenter i Oslo, der Nordisk Film gjør opptak til en ny runde av programmet ”Jakten på den 6. sans” for TVNorge. Det hele er ment å være en konkurranse for ulike ”klarsynte”. De som klarer seg best gjennom de ulike oppgavene, går videre. 

Jeg fikk forespørselen for mange måneder siden. Jeg skulle være en av fem med ulikt livssyn, som de ”klarsynte” deltagerne skulle ”sense” riktig livssyn på.

Jeg bestemte meg for å kaste meg uti det. Mest på grunn av nysgjerrighet, men også litt fordi jeg har et håp, muligens litt naivt, om at det kan være mulig å få formidlet en smule skepsis til denne typen fenomener blant folk som ellers er godt utenfor rekkevidde for Foreningen Skepsis & co.

Slik ser en ateist ut ifølge produksjonsselskapet Nordisk Film. Grå genser og en ganske rar lue.
 
Nordisk Film hadde vært flinke med castingen. Alle de store verdensreligionene var representert, unntatt hinduisme. Og så var det meg da, ateisten. Jeg oppfordret produksjonsselskapet på forhånd til å utstyre oss med noen grå lagerfrakker eller noe, slik at vi ble kledt helt nøytralt. Det fikk vi ikke, men alle hadde et etnisk norsk utseende og så ganske nøytrale ut. Deltagerne fikk ingen hjelp av arabisk eller asiatisk utseende, hijaber eller noe sånt, noe som forøvrig bare skulle mangle. 

For min del pelte jeg ut øreringen jeg har hatt dinglede i venstre øre siden gymnastida, men ellers så jeg ut som mitt ganske vanlige jeg. Jeg funderte på om jeg skulle ta skjegget som vokser ut på meg med jevne mellomrom, men jeg lot det være. Det greieste er vel å være sitt eget ubarberte selv.

Vi fikk klar beskjed om å gi fra oss så få signaler som mulig. Vi skulle ikke reagere på noe som ble sagt eller ting som skjedde. Vi skulle bare se stivt rett fram uansett.

Det er selvsagt vanskelig, nærmest umulig. Allerede hos første deltager fikk jeg problemer. Deltageren pekte nemlig på meg og sa: "Jeg er usikker på mange av de andre, men han der, han er helt sikkert kristen". Jeg tror jeg greide å kvele kniset som boblet opp uten at det ble lagt merke til. Litt etterpå ombestemte deltageren seg og mente at jeg var buddhist fordi jeg hadde et ”ubesluttsomt håndtrykk". Uansett, feil ble det.

Også på neste deltager ble det vanskelig å holde seg alvorlig. Dette var en nærmest brautende jovial person som selvsikkert konstaterte at "jeg vil prøve å nå inn til det indre selvet deres". Ganske raskt avslørte imidlertid mitt "indre selv" for deltageren at jeg, av en eller annen grunn, hørte hjemme blant de kristne.

En "krystallpendel" deltageren hadde med seg avslørte at jeg kanskje var buddhist også, men da jeg stod ved siden av buddhist-dukken (vi ble plassert ved siden av dukker som representerte de ulike livssynene) mente deltageren at dette ble "helt feil". Dermed endte jeg opp som kristen igjen. "Han lurte meg med de snille øynene sine" sa deltageren da det hele ble avslørt. Etterpå sa vedkommende at jeg "burde ha sett litt strengere og sintere ut". Da ville jeg ha avslørt meg som ateist.

Den tredje plasserte meg også kjapt ved siden av prestedukken. Så ble jeg flyttet over til den muslimske dukka, før jeg til slutt endte opp som buddhist. Etterpå kom deltageren bort og fortalte at jeg hadde vært "ubestemmelig", og at deltageren skjønte at dette "ubestemmelige" selvsagt betydde at jeg var ateist. "At jeg ikke skjønte det" var konklusjonen.

Fjerde "klarsynte" plasserte meg (nok en gang) som kristen. Nå hadde dette blitt en spøk blant oss livssynsrepresentantene og produksjonsteamet i pausene, så det var vanskelig å kvele fniset over å bli plassert som prest for fjerde gang. Deltageren prøvde meg også ut som buddhist, men flyttet meg raskt tilbake til den kristne dukka igjen. Det var ingen tvil. Denne kandidaten bød dessuten på ekstra problemer for de av oss som slet med å holde oss alvorlig på grunn av den noe spesielle metoden vedkommende brukte for å lese "auraen" vår.

Så kom det endelig et brudd. Den siste kandidaten plasserte meg raskt som jøde. Så, etter å ha gått rundt og følt litt så ble jeg plassert riktig, hos ateisten. Men kandidaten understreket at det hele var veldig usikkert.

Hvor mye greide de egentlig? Joda, de greide noen. Tre av kandidatene greide tre riktige, mens de to andre greide bare én. Mer kan jeg vel ikke avsløre uten å få TVNorge på nakken.

På slutten ble vi alle intervjuet om hva vi syntes om prestasjonene til de "klarsynte". Jeg gjorde det klart at jeg ikke var spesielt imponert.

– De gjorde det ikke bedre enn hvilken som helst med litt menneskekunnskap kunne ha greid, sa jeg.

Jeg understreket at hvis disse folkene virkelig har disse evnene, så vil de treffe 100 prosent hele tiden. Jeg understreket også at når jeg, for eksempel, ble plassert som kristen fire av fem ganger, så er det et godt tegn på at disse folkene bare leser det ytre og ikke har noen kontakt med ”det indre” slik de påstår. Dette sa jeg. Så kort og konsist jeg kunne. Slik at det skal passe på tv.

Kommer innvendingene mine til å bli med? Er det noe håp om å få formidlet litt skeptisisme i et program som Jakten på den 6. sans?

Jeg er... ja, hva skal vi si… skeptisk. Det er åpenbart at historien TVNorge ønsker å fortelle med dette programmet er at det ”faktisk finnes mennesker som har slike evner”.

Folk skal få sine antagelser bekreftet. Det er ikke god underholdning å utfordre folks holdninger og fordommer, og dette er et underholdningsprogram. ”Vi setter veldig pris på om dere skryter litt av dem”, fikk vi høre før de avsluttende intervjuene. Ja, nettopp. Vi ble også på forhånd advart mot å ”tenke tanker som kunne virke forvirrende på deltagerne”. Akkurat, ja. Der har vi agendaen.

Så jeg lurer på om de kritiske kommentarene mine blir med. Hvis jeg skal bruke mine klarsynte evner så tipper jeg... skal vi se, nå får jeg inn noen signaler her… hmmm… de kommer ikke med.

Om jeg er klarsynt eller ikke kan du finne ut på TVNorge rundt februar neste år.

Del på Facebook