Hovedside > KOMMENTAR > Afrikanske homofile i klemma

SISTE DEBATT:

10.2.2011
Harald Fagerhus
Vi trenger en religiøs lavalder!

10.2.2011
Martin Knutsen
Frie v.s gode valg?

14.1.2011
Morten Horn:
Myter om helse – og skepsis

15.12.2010
Rune Vik-Hansen
Hva er metafysikk?

15.12.2010
Ole P. Lien:
Tro uten følelser er troløshet

3.12.2010:
Ronnie Johanson:
Al-Kubaisi fortjener vår støtte

16.11.2010
Iver Dreiås:
HEF's Giordano Bruno

28.10.2010:
Sara Azmeh Rasmussen:
En sen beklagelse til HEF

26.10.2010
Bente Sandvig:
Svar til Hadia Tajik

26.10.2010
Didrik Søderlind:
Svar til Roger Christensen

18.10.2010
Roger Christensen:
Klisjeer om Sverigedemokraterna

plain box

Fritanke.no er en uavhengig nettavis for livssyn og livssynspolitikk, eid og finansiert av Human-Etisk Forbund.

Fritanke.no redigeres etter redaktørplakaten.

Redaksjonelt stoff i Fritanke.no står ikke nødvendigvis for Human-Etisk Forbunds regning.

plain box Kontakt
Telefon: 23156020
Fax: 23156021
plain box Besøksadresse
Humanismens Hus
St. Olavs gt. 27
Oslo
plain box Postadresse
Pb 6744, St. Olavs plass
0130 Oslo
plain box Ansvarlig redaktør
Kirsti Bergh
bergh {@} human.no
plain box Journalist
Even Gran
gran {@} human.no

Afrikanske homofile i klemma


På fredag debatterer det ugandiske parlamentet et lovforslag som vil gi dødsstraff for homofile handlinger. Afrikanske holdninger til homofili er dessverre fortsatt preget av forakt

Tekst: Yemi Ademowo Johnson
Publisert: 17.12.2009

Den forakt som mange afrikanere – inkludert ledere og de såkalt «utdannede» – fortsatt behandler seksuelle minoriteter (Lesbiske, homofile, biseksuelle og transseksuelle) med er forbløffende.

En tid tilbake, kom for eksempel Nigerias «utdannede» utenriksminister, Ojo Madueke, med nedsettende uttalelser og benektet sågar eksistensen av slike grupper i Nigeria. Det er heller ikke lett å glemme de giftige ytringene til den alltid kontroversielle presidenten i Gambia, Yayah Jammeh, som i 2008 beordret homoseksuelle til å forlate «hans» land eller risikere å få sine hoder avkuttet. Og hva med Sør-Afrika, hvor seksuell diskriminering er forbudt gjennom grunnloven, samtidig som mange lesbiske stadig voldtas mens familien ser gjennom fingrene; uten lov og rett? Nei, det gjenstår mye når det gjelder ærlighet og oppriktig streben for rettferdighet og likhet på kontinentet vårt. Det viser ikke minst to pågående saker i Uganda og Kenya:

Mange humanister som var i Uganda under IHEUs internasjonale konferanse i 2004, vil huske at vi skapte overskrifter – ikke på grunn av de grunnleggende menneskerettighetsspørsmålene vi diskuterte, men på grunn av den misforståelsen som spredte seg i ugandiske medier om at vi var et konglomerat av homofile organisasjoner. Konferansen adresserte blant annet undertrykking av homofile. Etter konferansen ble medlemmer av ugandiske grupperinger for homofile, lesbiske, bifile og transseksuelle – som Victor Mukasa – angrepet, mishandlet, og til og med tiltalt i retten.

Fredag skal det ugandiske parlamentet debattere lovforslaget fra parlamentsmedlem Ndorwa West, og dette er en pekepinn på den evige kampen for overlevelse for seksuelle minoriteter i Uganda. Lovforslaget, som inneholder en av de mest harde forbudslinjer noe sted i dagens Afrika, foreslår dødsstraff for tilfeller som det refererer til som «krenkende homoseksualitet»; samt et varierende spekter av andre straffer for andre handlinger knyttet til homofili – fra livsvarig straff til ulike bøter.

Uansett hva som er definisjonen av «krenkende homoseksualitet», nylig bruk av begrepet viser at det er formulert slik ene og alene for å kjøpe stemmer og appellere til folks motvilje. For hvor mange er tidligere blitt arrestert eller siktet for «krenkende homoseksualitet»? Svaret er ingen. Noen andre bestemmelser i loven, som kriminaliserer «forsvar for homofiles rettigheter og forsyning av kondomer eller sikker-sex-råd til homofile og lesbiske» vil ganske sikkert gjøre de oppegående kvalme.

På den andre siden kunne man lett rope et høyt «hurra» etter uttalelser og kampanjer fra offentlig helsehold i Kenya. Men dessverre, «kom ut og bli telt!» («Come out and be counted!»)- og «vi bryr oss om din helse!»-slagord fra HIV-/AIDS-helsearbeidere for å oppmuntre kenyanske homofile, lesbiske, bifile og transseksuelle grupper til å stå fram for å få behandling, samsvarer ikke med den virkeligheten de befinner seg i.

Ta for eksempel den skjebnen som rammet familiene til Daniel Chege Gichia and Charles Ngengi (begge kenyanere), som nylig inngikk partnerskap i London. I Gathiru, hjembyen til Chege, ble familiemedlemmer truet på livet. Homoseksualitet er fortsatt forbudt i Kenya og kan gi 14 års fengsel. «Come out and be counted»-kampanjen gir, slik jeg ser det, liten mening midt i denne utbredte stigmatiseringen og kriminaliseringen. Det er derfor ikke overraskende at ikke mye er oppnådd i denne folketellingsøvelsen, for det er en form for tale med to tunger når man ikke fjerner loven som kriminaliserer handlingene samtidig som man ønsker å telle de som er involvert i de angjeldende handlinger. Hva tar myndighetene kenyanske homofile, lesbiske, transseksuelle og bifile for? Idioter eller tullinger?

Disse to sakene har mange likhetstrekk og kaller på en samlet innsats fra humanister og menneskerettighetsaktivister så vel som rettferdighetshungrende menn og kvinner over hele verden. Global rettferdighet, slik jeg ser det, er som et edderkoppnett, intrikat bundet sammen og et slag mot noen – uansett hvor – er derfor en urett mot alle – overalt. La oss støtte forsøk på å rive disse minoritetene fra grepet til de totalitære religiøse fanatikerne som baserer sin posisjon på bestemmelsene til sin «Gud» eller «guder».

Framover!

Yemi Ademowo Johnson er aktiv humanist og menneskerettighetsaktivist i Nigeria. Han var tidligere generalsekretær i IHEYO og nasjonal koordinator for Young Humanistas Network i Nigeria, som blant annet kjemper mot de groteske hekseribeskyldningene mot barn i landet. Les mer om dette her.

Bookmark and Share