Hovedside > KOMMENTAR > 2010 > Ateist-klabb for Clegg

SISTE DEBATT:

10.2.2011
Harald Fagerhus
Vi trenger en religiøs lavalder!

10.2.2011
Martin Knutsen
Frie v.s gode valg?

14.1.2011
Morten Horn:
Myter om helse – og skepsis

15.12.2010
Rune Vik-Hansen
Hva er metafysikk?

15.12.2010
Ole P. Lien:
Tro uten følelser er troløshet

3.12.2010:
Ronnie Johanson:
Al-Kubaisi fortjener vår støtte

16.11.2010
Iver Dreiås:
HEF's Giordano Bruno

28.10.2010:
Sara Azmeh Rasmussen:
En sen beklagelse til HEF

26.10.2010
Bente Sandvig:
Svar til Hadia Tajik

26.10.2010
Didrik Søderlind:
Svar til Roger Christensen

18.10.2010
Roger Christensen:
Klisjeer om Sverigedemokraterna

plain box

Fritanke.no er en uavhengig nettavis for livssyn og livssynspolitikk, eid og finansiert av Human-Etisk Forbund.

Fritanke.no redigeres etter redaktørplakaten.

Redaksjonelt stoff i Fritanke.no står ikke nødvendigvis for Human-Etisk Forbunds regning.

plain box Kontakt
Telefon: 23156020
Fax: 23156021
plain box Besøksadresse
Humanismens Hus
St. Olavs gt. 27
Oslo
plain box Postadresse
Pb 6744, St. Olavs plass
0130 Oslo
plain box Ansvarlig redaktør
Kirsti Bergh
bergh {@} human.no
plain box Journalist
Even Gran
gran {@} human.no

Ateist-klabb for Clegg

 
Det er ikke bare i USA det er et problem for politikere å bli stemplet som ateist. Nå ror den britiske utfordreren Nick Clegg så godt han kan.

Tekst: Even Gran
Publisert: 27.4.2010

Nick Clegg fra det liberaldemokratiske partiet i Storbritannia har overraskende seilt opp som en utfordrer til de konservative (Toryene) og Labour de siste ukene. På de siste målingene er Clegg &co jevnstore med Labour, noe som er en formidabel vekst fra det nivået de tradisjonelt har ligget på. Valget holdes den 6. mai.

Men nå har Clegg fått et problem. Han har blitt innhentet av fortiden. I 2007, på pressekonferansen etter at han ble valgt til partileder, ble han nemlig spurt om han tror på Gud. Svaret kom kontant fra Clegg; ”Nei”.

Det virker som Clegg fikk kalde føtter, for kort tid etterpå kom han med en pressemelding der han understreker at kona hans er katolikk og at deres to barn oppdras som katolikker. Clegg framhevet også at han ”har enorm respekt for religiøse mennesker”. Og til tross for at han ikke selv er en ”aktivt troende” (sic), vil han aldri nærme seg religiøse spørsmål ”med et lukket hjerte og et lukket sinn”, ifølge pressemeldingen.

– Hvorfor er Clegg i kirka hvis han ikke er en troende, spør nyhetsmagasinet Firstpost.
 
I valgkampen nå i 2010 har Clegg blitt konfrontert med ateistuttalelsene fra 2007. Det virker ikke som han anser det som spesielt gunstig for valgkampen.

Clegg benytter nå enhver anledning til å framstå som en religionsvennlig politiker. Nylig hadde han et innlegg på trykk i avisen til The Church of England, der han slår fast at de kristne verdiene er sentrale for det liberaldemokratiske partiet. Han skal også ha deltatt i en anglikansk gudstjeneste i Surrey for å styrke sitt image blant de troende.

Avisa The Telegraph slår på bakgrunn av dette fast at ”ateisten Clegg finner Gud rett før valgdagen”, og spør seg retorisk om hvorfor han ikke fant plass til å kommentere sitt eget forhold til Gud når han først hadde en artikkel på trykk i et kirkeorgan.

Hvorfor føler Clegg at han er nødt til å mildne og glatte over det faktum at han ikke tror på Gud? Utfordrerne hans, David Cameron og Gordon Brown, ser ingen grunn til å legge skjul på hva de mener om saken. De har begge stått fram som kristne.

Cameron sier at han tror på Gud, men at han ”ikke går så mye i kirken som han burde”. Brown gjør et stort poeng ut av sin kristne oppvekst i Skottland, og framholder kristendommen som sitt ”moralske kompass”. Ingen av dem later til å frykte velgerflukt av den grunn.

Selv om Storbritannia trolig har en større aksept for ikke-tro blant politikere enn for eksempel USA, viser eksempelet Clegg vs. Cameron/Brown at det fortsatt er mer legitimt også der å stå fram med et kristent livssyn, enn med et ikke-religiøst.

Hvorfor er det slik? Hvorfor har Clegg et behov for å mildne inntrykket og kvitte seg med ateist-spempelet? 

Det kan virke som om ateismen har et imageproblem. Selv om begrepet strengt tatt ikke innebærer annet enn at man ikke tror på gud/guder, har ateismen en tilleggsbetydning som gjør begrepet til et hendig redskap for politiske motstandere. En”ateist” oppfattes nemlig som en litt småfanatisk religionshater i tillegg.

Selv Pete Stark, USAs inntil nylig eneste åpne ikke-troende kongressmedlem, avviser å kalle seg ”ateist”. Han velger seg ”ikke-teist” og prøver å unngå religionshater-stempelet på den måten. Blant folk som strengt tatt er ateister, er begrep som ”agnostiker”, ”ikke-troende” eller ”ikke-religiøs” langt mer populære, også her hjemme.

Noe av årsaken til at begrepet har fått denne tilleggsbetydningen, er selvsagt at ateismen har oppstått som en reaksjon på sin motsats, teismen. Hadde ikke gudstro eksistert, ville vi fortsatt hatt ateisme, men vi ville ikke ha hatt noe navn for det. Da ville det ha vært naturtilstanden.

Men ettersom både teisme og ateisme finnes, ligger religionskritikken innbakt i sistnevnte. Samtidig skal det heller ikke legges skjul på at enkelte ateister i praksis framstår som skarpe, og tildels urimelige, kritikere av gudstro – et inntrykk som blir godt hjulpet av stråmannsargumentasjon, hårsårhet og offermentalitet på den andre siden.

Ateismen er imidlertid, i seg selv, ikke mer religionskritisk mot for eksempel kristendommen enn et hvilket som helst annet ikke-kristent livssyn. Når man står for noe annet enn kristendom, innebærer dette samtidig en passiv fornektelse av kristendommen. Verre trenger det ikke være for ateismen heller.

Det er trist at det skal være nødvendig å unnskylde at man ikke tror på Gud. En bedre strategi for Nick Clegg og Pete Stark ville ha vært å stå fast på sin ikke-tro, og heller konstatere det opplagte; at det ikke er noen motsetning mellom det å ikke tro på Gud og det å være et moralsk menneske som alle andre.

Den dagen dette er en selvfølgelighet, og tro/ikke-tro tolereres på lik linje, vil det ikke lenger være noen grunn til å unnskylde hvor man står.

Bookmark and Share