Hovedside > DEBATT > Arnfinn Pettersen: Juryen tolker bort det åpenbare

SISTE DEBATT:

10.2.2011
Harald Fagerhus
Vi trenger en religiøs lavalder!

10.2.2011
Martin Knutsen
Frie v.s gode valg?

14.1.2011
Morten Horn:
Myter om helse – og skepsis

15.12.2010
Rune Vik-Hansen
Hva er metafysikk?

15.12.2010
Ole P. Lien:
Tro uten følelser er troløshet

3.12.2010:
Ronnie Johanson:
Al-Kubaisi fortjener vår støtte

16.11.2010
Iver Dreiås:
HEF's Giordano Bruno

28.10.2010:
Sara Azmeh Rasmussen:
En sen beklagelse til HEF

26.10.2010
Bente Sandvig:
Svar til Hadia Tajik

26.10.2010
Didrik Søderlind:
Svar til Roger Christensen

18.10.2010
Roger Christensen:
Klisjeer om Sverigedemokraterna

plain box

Fritanke.no er en uavhengig nettavis for livssyn og livssynspolitikk, eid og finansiert av Human-Etisk Forbund.

Fritanke.no redigeres etter redaktørplakaten.

Redaksjonelt stoff i Fritanke.no står ikke nødvendigvis for Human-Etisk Forbunds regning.

plain box Kontakt
Telefon: 23156020
Fax: 23156021
plain box Besøksadresse
Humanismens Hus
St. Olavs gt. 27
Oslo
plain box Postadresse
Pb 6744, St. Olavs plass
0130 Oslo
plain box Ansvarlig redaktør
Kirsti Bergh
bergh {@} human.no
plain box Journalist
Even Gran
gran {@} human.no

Arnfinn Pettersen: Juryen tolker bort det åpenbare

Juryen understreker i sin begrunnelse at det er for sitt samfunnsengasjement Slettemarks belønnes. Da blir det merkelig når juryen nekter å ta dette engasjementet på alvor, skriver Arnfinn Pettersen i sitt svar til Inger Marie Helle.

Publisert: 14.12.2007

Inger Marie Helle velger å gå høyt ut i et svar til min kommentar i siste nummer av Fri tanke (som også er publisert her ), hvor jeg kritiserer tildelingen av Humanistisk kulturpris til Kjartan Slettemark. Det er greit nok. Det kan nok argumenteres for at jeg har lagt den listen ganske høyt selv.

Slik jeg ser det er det to nivåer i denne diskusjonen. Det ene angår Slettemarks samlede kunstproduksjon, som i mine øyne ikke i særlig grad kvalifiserer til en humanistisk kulturpris. Jeg synes rett og slett Slettemarks kunst er ganske kjedelig og at den sitter fast i 70-tallets opprørsestetikk. Dette kan vi godt være uenige om.

Det andre nivået angår Slettemarks støtte til Hizbollah, som i mine øyne diskvalifiserer ham som kandidat til en slik pris.

Slettemark har altså laget et bilde der han setter likhetstegn mellom Hizbollah og Milorg. Han har manipulert sitt eget ansikt (en favoritt i Slettemarks repertoar) på ansiktet til Hizbollahs leder Hassan Nasrallah og bildet inkluderer teksten ”guds kriger” på arabisk. Til alt overmål har han sørget for at bildet er blitt overrekt Nasrallah selv.

Og hans egen tolkning synes klar. Her er hva Slettemark hadde å si til NRK i anledning HizbOLAgutt:

    Da jeg så dette ordet Hizbollah, så jeg ”ola” i navnet og koblet det til ”Olagutt”. Så det er navnet på dette bildet, der jeg har identifisert meg selv, brukt mitt ansikt og forsøkt å gi mitt ansikt et så positivt og kraftfullt uttrykk som mulig, med Nasrallahs skjegg og utseende. Det finnes et libanesisk tegn der som betyr ”guds kriger”, og slik føler jeg at det var i Norge med olaguttene. Olaguttene var guds krigere, det var ingen som tvilte på det. […] Jeg tenker på at jeg vil gi min støtte til den motstandsbevegelsen som er der, og som jeg har opplevd i Norge, sier Slettemark.

Fri tankes intervju med ham understreker han at dette fortsatt er hans tolkning. Min respekt for Slettemark som kunstner og menneske gjør at jeg finner det riktigst å tro ham på hans ord. Hvilket innebærer at Slettemark har uttrykt støtte til Nasrallah og hans antisemittiske, fascistoide islamistorganisasjon.

Det hjelper heller ikke å innvende at det er Slettemarks samlede produksjon man belønner. Hizbolla-bildene er noe av det siste Slettemark har gjort og stammer fra samme år som han tildeles prisen.

Juryen understreker i sin begrunnelse dessuten at det er for sitt samfunnsengasjement Slettemarks belønnes. De skriver: ”Kunstneren er samfunnsengasjert, og har på sitt særegne vis vist at protest er et viktig aspekt ved god kunst.” Da blir det merkelig når juryen nekter å ta dette samfunnsengasjementet på alvor.

Det blir også merkelig at juryen på den ene siden gjør et stort poeng av at det er en god ting at Slettemark er kontroversiell, men så gjør sitt beste for å tolke bort innholdet når jeg påpeker at han i dette tilfellet blir vel kontroversiell. Det er mulig juryen mener at det å være kontroversiell er et gode i seg selv. Til det er det å innvende at historien lærer oss noe ganske annet.

Jeg må også tilstå at jeg er noe usikker på hvor dypt denne kontrovers-romantikken stikker. Ville juryens medlemmer ansett det som like uproblematisk hvis Slettemark hadde støttet for eksempel USAs krigføring i Irak eller Israels murbygging? Eller er det slik at Slettemarks standpunkter er akseptable for juryen fordi han fremmer politiske holdninger de deler?

For å ha sagt det: Jeg mener selvsagt ikke at Slettemarks kunst skal sensureres eller forbys. Min kritikk er primært en kritikk av juryen som har tildelt ham en pris jeg ikke anser ham som kvalifisert til.

Slettemark er berettiget til sine politiske standpunkter og til sitt samfunnsengasjement. Han har selvsagt sin fulle kunstneriske frihet, men som oss alle må han ta ansvar for hva han bruker den friheten til. Og jeg må innrømme at jeg er usikker på hvordan Slettemark og hans frie og lekne kunst ville fare i Nasrallahs drømmesamfunn.

Arnfinn Pettersen