Hovedside > DEBATT > Christian Evenshaug: Litt folkeopplysning om enhetsskolen

SISTE DEBATT:

10.2.2011
Harald Fagerhus
Vi trenger en religiøs lavalder!

10.2.2011
Martin Knutsen
Frie v.s gode valg?

14.1.2011
Morten Horn:
Myter om helse – og skepsis

15.12.2010
Rune Vik-Hansen
Hva er metafysikk?

15.12.2010
Ole P. Lien:
Tro uten følelser er troløshet

3.12.2010:
Ronnie Johanson:
Al-Kubaisi fortjener vår støtte

16.11.2010
Iver Dreiås:
HEF's Giordano Bruno

28.10.2010:
Sara Azmeh Rasmussen:
En sen beklagelse til HEF

26.10.2010
Bente Sandvig:
Svar til Hadia Tajik

26.10.2010
Didrik Søderlind:
Svar til Roger Christensen

18.10.2010
Roger Christensen:
Klisjeer om Sverigedemokraterna

plain box

Fritanke.no er en uavhengig nettavis for livssyn og livssynspolitikk, eid og finansiert av Human-Etisk Forbund.

Fritanke.no redigeres etter redaktørplakaten.

Redaksjonelt stoff i Fritanke.no står ikke nødvendigvis for Human-Etisk Forbunds regning.

plain box Kontakt
Telefon: 23156020
Fax: 23156021
plain box Besøksadresse
Humanismens Hus
St. Olavs gt. 27
Oslo
plain box Postadresse
Pb 6744, St. Olavs plass
0130 Oslo
plain box Ansvarlig redaktør
Kirsti Bergh
bergh {@} human.no
plain box Journalist
Even Gran
gran {@} human.no

Christian Evenshaug: Litt folkeopplysning om enhetsskolen

- Enhetsskolen består lengst med raushet og romslighet. Dette mener jeg HEF også bør ha i bakhodet når de støtter de mest militante utspillene for å få en mest mulig religionsfri skole, skriver Christian Evenshaug.

Publisert 3.12.2007

En forelder ønsket å stoppe et syngespill av og med barn - for andre barn - på Danvik skole her om dagen. Etter en runde i FAU på skolen viste det seg at Hans Christian Holm var alene om dette synet. Rektor stoppet riktignok skolens deltagelse på syngespillet fordi hun var enig i at det var gjort formelle feil når det gjaldt informasjonen om fritaksretten.

I reportasjen i "Fri tanke" etterpå ser jeg at det trengs litt real folkeopplysning vedrørende enhetsskolen. Holm er engstelig for at det å søke fritak fører til segregering og at det bryter med enhetsskolen. Her mener jeg han tar feil.

Fritaksregelen er generell og gjelder derfor alle fag, ikke bare KRL.  Det betyr at foreldre som finner noe støtende eller i strid med sin tro, kan be barna fritatt for dette. At dette "bryter med det enhetsskolen står for" er direkte feil.

Enhetsskoletanken i Norge bygger ikke på at alle skal gjøre det samme. Enhetsskolen betyr det motsatte - og dette har vi lang tradisjon for i Norge; alle går på samme skole, men vi gjør forskjellige ting. Det er jo dette vi kaller individuell tilpasning. Elevene i dag er veldig vant med at noen gjør noe, andre gjør noe annet. I forhold til dette mener jeg norsk skole representerer noe unikt.

Jeg mener Human-Etisk Forbund driver meget farlig spill når de jobber intenst for at den norske skolen skal bli helt religionsfri. To sammenlignbare europeiske land har valgt hver sin ytterlighet:

Den franske skal være religionsfri og har kommet i den tragiskomiske situasjonen at det i fjor ble forbudt å synge "Bjelleklang" fordi det kunne assosieres med den kristne julefeiringen (!). Mens den spanske er tett knyttet til den katolske kirke og forkynner fortsatt at prevensjon er synd (!)
 
Norsk skole har klart en meget god balansegang. Vedtaket Holm fikk gjennom, er unødvendig - og farlig, fordi det kan få helt andre konsekvenser dersom andre grupper kjører lignende prinsippielle saker mot skolen.
 
Fire eksempler:

  1. Enkelte innenfor Jehovas vitner ønsker ingen markering av bursdager. Det ønsker skolen. Vitnene viser toleranse ved at vi lar være å markere bursdagene til disse elevene. Leit, syns vi, men vi jobber for en pragmatisk løsning; og vi får det til!
  2. Enkelte foreldre misliker dansing i musikktimene (joda - også i 2007). Skolen slutter ikke å danse i skoletida av den grunn. Vi diskuterer oss frem til en løsning, der disse elevene slipper å danse. Nei, jeg liker det ikke, men skal enhetsskolen bestå, må vi kompromisse.
  3. Jeg har diskutert leirskoleopphold med foreldre til muslimske jenter mange ganger. Enkelte argumenterer sterkt mot et av målene for leirskole, nemlig å bygge opp under elevenes selvstendighet. De er ofte meget klar over sine rettigheter. Takhøyden skal være stor i skolen, derfor må vi godta at enkelte muslimske familier ikke sender jentene sine på leirskole av den grunn. Jeg liker dette også veldig dårlig og jeg har fortalt flere muslimske foreldre at  jeg synes de gjør en feil, men likevel; valget er deres og heldigvis forsøker de ikke å stoppe leirskoleturene av den grunn. Tenk om disse hadde argumentert med at leirskole fører til segregering og at vi derfor måtte droppe hele greia...?
  4. En elev jeg hadde tidligere var bevegelseshemmet. Han maktet ikke å gå lenger enn 4-500 meter. Han gikk i normalskolen, men måtte følgelig ha fritak for å være med på lengre turer. Hans foreldre syntes det var leit, men innså at det vil være feil å påberope seg redselen for segregering som årsak til å kreve at resten av klassen skulle holde seg innenfor en radius av 500 meter fra skolen. 

Det finnes flere eksempler. Poenget er at vil vi fortsette å ha en enhetsskole - der vi er forskjellige - og lever med forskjellene, så må vi godta at vi velger ulikt - innenfor samme skole. Derfor har vi den generelle fritaksretten.

Jeg har stor respekt for dem som er såpass prinsippfaste at de ber om fritak for ulike aktiviteter de finner støtende eller som bryter med deres tro. Likevel synes jeg velviljen til Holm strakk meget kort i og med at det her ikke var nok å unngå at egne barn ble utsatt for dette, men at det skulle gjelde samtlige elever.

Enhetsskolen består lengst med raushet og romslighet. Dette mener jeg HEF også bør ha i bakhodet når de støtter de mest militante utspillene for å få en mest mulig religionsfri skole.

Christian Evenshaug
Far til tre på Danvik skole, lærer på Åskollen skole, Drammen