Hovedside > DEBATT > Sara Azmeh Rasmussen: De døve og blindes dialog

SISTE DEBATT:

10.2.2011
Harald Fagerhus
Vi trenger en religiøs lavalder!

10.2.2011
Martin Knutsen
Frie v.s gode valg?

14.1.2011
Morten Horn:
Myter om helse – og skepsis

15.12.2010
Rune Vik-Hansen
Hva er metafysikk?

15.12.2010
Ole P. Lien:
Tro uten følelser er troløshet

3.12.2010:
Ronnie Johanson:
Al-Kubaisi fortjener vår støtte

16.11.2010
Iver Dreiås:
HEF's Giordano Bruno

28.10.2010:
Sara Azmeh Rasmussen:
En sen beklagelse til HEF

26.10.2010
Bente Sandvig:
Svar til Hadia Tajik

26.10.2010
Didrik Søderlind:
Svar til Roger Christensen

18.10.2010
Roger Christensen:
Klisjeer om Sverigedemokraterna

plain box

Fritanke.no er en uavhengig nettavis for livssyn og livssynspolitikk, eid og finansiert av Human-Etisk Forbund.

Fritanke.no redigeres etter redaktørplakaten.

Redaksjonelt stoff i Fritanke.no står ikke nødvendigvis for Human-Etisk Forbunds regning.

plain box Kontakt
Telefon: 23156020
Fax: 23156021
plain box Besøksadresse
Humanismens Hus
St. Olavs gt. 27
Oslo
plain box Postadresse
Pb 6744, St. Olavs plass
0130 Oslo
plain box Ansvarlig redaktør
Kirsti Bergh
bergh {@} human.no
plain box Journalist
Even Gran
gran {@} human.no

Sara Azmeh Rasmussen: De døve og blindes dialog

– Et felles verdigrunnlag er nødvendig hvis vi skal kunne betegne dialogen som meningsfull, skriver Sara Azmeh Rasmussen. Hun etterlyser en offisiell religionskritikk fra HEFs side.

Publisert: 29.11.2007

Debatten mellom Lars Gule og meg illustrerer hvor utfordrende menneskelig kommunikasjon kan være. Når to humanister som ”bekjenner” seg til de samme etisk-filosofiske grunnverdiene, og som i tillegg har et mangeårig vennskap, til de grader misforstår hverandre, er det fristende å betegne dialog mellom forskjellig livssyn som nytteløs.

Likevel utelukker jeg ikke at dialog kan ha positive virkninger, og være både riktig og viktig i visse sammenhenger. Det sto klart i mitt forrige innlegg, men Gule plukket sitatene som best passet hans virkelighetsforståelse.

Mitt hovedpoeng er at dialog må brytes når vi har forstått at det motparten sier/mener er helt urimelig, i strid mot menneskerettighetene og er hinsides all etisk tenkning. Å fortsette dialogen er i så fall ensbetydende med å anerkjenne motpartens synspunkter.

I slike alvorlige situasjoner hjelper det ikke å forsvare seg med å si at man har klart avvist handlingen eller uttalelsen. Favoritt-mantraet til mange humanister; ”Jeg er uenig med deg, men vil risikere livet for å forsvare din rett til å ha din tro”, er malplassert her.

Det er nemlig verken humanister eller deres troende dialogpartnere som bøter med livet, men mennesker som lider under den dogmatiske religionens åk forskjellige steder i verden.

Gule misforstår det mest sentrale punktet i mitt innlegg, nemlig nødvendigheten av en offisiell religionskritikk fra Human-Etisk Forbunds side. Dialog er bra og kan tjene bestemte formål, men bør droppes til fordel for religionskritikk når:

  1. Dialog virker lammende og passiviserende på forbundet.
  2. Dialogpartnere kommer med etisk forkastelige uttalelser som er i strid med HEFs verdigrunnlag og som er av alvorlig karakter.

Da bør disse dialogpartnerne få valget mellom å fortsette dialogen på visse premisser, trekke tilbake eventuelle uttalelser, eller trekke seg fra dialogprosjektene.

Et minimum av et felles verdigrunnlag er nødvendig hvis vi skal kunne betegne dialogen som meningsfull.