Hovedside > DEBATT > Torleif Dønnestad: ateist = humanist?

SISTE DEBATT:

10.2.2011
Harald Fagerhus
Vi trenger en religiøs lavalder!

10.2.2011
Martin Knutsen
Frie v.s gode valg?

14.1.2011
Morten Horn:
Myter om helse – og skepsis

15.12.2010
Rune Vik-Hansen
Hva er metafysikk?

15.12.2010
Ole P. Lien:
Tro uten følelser er troløshet

3.12.2010:
Ronnie Johanson:
Al-Kubaisi fortjener vår støtte

16.11.2010
Iver Dreiås:
HEF's Giordano Bruno

28.10.2010:
Sara Azmeh Rasmussen:
En sen beklagelse til HEF

26.10.2010
Bente Sandvig:
Svar til Hadia Tajik

26.10.2010
Didrik Søderlind:
Svar til Roger Christensen

18.10.2010
Roger Christensen:
Klisjeer om Sverigedemokraterna

plain box

Fritanke.no er en uavhengig nettavis for livssyn og livssynspolitikk, eid og finansiert av Human-Etisk Forbund.

Fritanke.no redigeres etter redaktørplakaten.

Redaksjonelt stoff i Fritanke.no står ikke nødvendigvis for Human-Etisk Forbunds regning.

plain box Kontakt
Telefon: 23156020
Fax: 23156021
plain box Besøksadresse
Humanismens Hus
St. Olavs gt. 27
Oslo
plain box Postadresse
Pb 6744, St. Olavs plass
0130 Oslo
plain box Ansvarlig redaktør
Kirsti Bergh
bergh {@} human.no
plain box Journalist
Even Gran
gran {@} human.no

Torleif Dønnestad: ateist = humanist?

For meg er humanisme toleranse og saklig debatt om meningsforskjeller, skriver Torleif Dønnestad.

Publisert: 17.12.2008

Dette regnestykket får jeg ikke til å gå opp. Jeg mener, ateismen slik den leves av enkelte, passer nok inn under humanismen. Men omfatter ikke humanismen noe mer, og tillater i større grad egne refleksjoner om den delen av bevisstheten som foreløpig ikke er eksplorert og uomtvistelig vitenskapelig dokumentert?

Ateismebegrepet forvirrer meg veldig. For ganske mange av de som kaller seg selv ateister, får det til å virke som om ateismen handler om å drøvtygge vitenskapelige rapporter, quizze om hvem som husker mest faktabasert teori, og forsømme ens personlige undring og nytenkning. Kan det hende at endel ateister er så travelt opptatt med å ta avstand fra alt som de analytisk sett forbinder med noe som de personlig mener at de ikke står for, at kapasiteten sprenges, og undersøkelsestrangen dermed svekkes/fortrenges? Det er ihvertfall utfordrende å kommunisere med dogmatiske ateister som ser "Gud" i annenhver setning (og som samtidig hevder at begrepet overhodet ikke er av interesse).

Det å sno seg i en dogmatikers tankefelt, kjennes generelt tungt og begrensende. Man må forholde seg til et fremmed og trangt tankekonsept som er personlig og sårt for den enkelte, og man vet aldri hva slags reaksjon det man sier kan fremprovosere. Reaksjonen avhenger nemlig av hvorledes budskapet tolkes, og om det inneholder noe som mottakeren opplever som en idé eller tanke som faller utenfor dogmet (og som derfor skal stemples som forbudt eller vrang/vantro).

Fins det ateister som samtidig ikke er dogmatikere? Greg Graffin i "Bad Religion" (Fri tanke 3-08) fremstår som en fritenkende ateist, som med utgangspunk(t) i naturen kaller seg naturalist. Han tar avstand fra dogmatisk ateisme, og sier det er greit å søke personlig bekreftelse i naturen/i menneskene. Han utvider på en måte ateismen til å bli en form for panteisme - men fristilt fra teismen. "Panateisme" - i grenseland mot agnostisismen? Spennende.

Det neste jeg vil ta opp, handler om toleranse. Forbundets pressesjef, Jens Brun-Pedersen, er tydelig i media, og det er forsåvidt greit - men er det greit at talspersonen for et forbund fundamentert på menneskerettighetene og retten til religionsfrihet, håner/hoverer overfor religiøse? Er det etisk riktig av en humanetisk talsperson/leder å bruke sarkasme? Mener mine forbundsfeller flest at pressesjefen - som for mange oppleves som forbundets leder - opptrer humanistisk og greit?

Er det kult/ukult å være humanist/udogmatisk (evt å være homofil/heterofil), eller er det bare naturlig/unaturlig? For meg er humanisme toleranse og saklig debatt om meningsforskjeller. Og det finnes kun ett Human-Etisk Forbund i Norge. Slik bør det også være. Men forbundet bør nok ha en frontfigur og talsperson som biter i seg sin personlige sårhet, og utviser toleranse - selv når talspersonen/forbundet er uenig. Slikt blir det livssynshumanisme og stolte medlemmer av. Sannsynligvis mange medlemmer også. Husk at forbundet identifiseres gjennom sin praksis, og ved det ansiktet som oftest fremtrer i media - ikke gjennom en prisverdig formålsplakat på nettstedet human.no.

Torleif Dønnestad

(Innlegget er tidligere publisert i Fri tanke 4-08. I papirutgaven snek det seg dessverre inn en feil, hvor "panateisme" (i grenseland til agnostisisme) er blitt til panteisme.)