Hovedside > DEBATT > Ronnie Johanson: Human-Etisk Forbunds religionskritikk

SISTE DEBATT:

10.2.2011
Harald Fagerhus
Vi trenger en religiøs lavalder!

10.2.2011
Martin Knutsen
Frie v.s gode valg?

14.1.2011
Morten Horn:
Myter om helse – og skepsis

15.12.2010
Rune Vik-Hansen
Hva er metafysikk?

15.12.2010
Ole P. Lien:
Tro uten følelser er troløshet

3.12.2010:
Ronnie Johanson:
Al-Kubaisi fortjener vår støtte

16.11.2010
Iver Dreiås:
HEF's Giordano Bruno

28.10.2010:
Sara Azmeh Rasmussen:
En sen beklagelse til HEF

26.10.2010
Bente Sandvig:
Svar til Hadia Tajik

26.10.2010
Didrik Søderlind:
Svar til Roger Christensen

18.10.2010
Roger Christensen:
Klisjeer om Sverigedemokraterna

plain box

Fritanke.no er en uavhengig nettavis for livssyn og livssynspolitikk, eid og finansiert av Human-Etisk Forbund.

Fritanke.no redigeres etter redaktørplakaten.

Redaksjonelt stoff i Fritanke.no står ikke nødvendigvis for Human-Etisk Forbunds regning.

plain box Kontakt
Telefon: 23156020
Fax: 23156021
plain box Besøksadresse
Humanismens Hus
St. Olavs gt. 27
Oslo
plain box Postadresse
Pb 6744, St. Olavs plass
0130 Oslo
plain box Ansvarlig redaktør
Kirsti Bergh
bergh {@} human.no
plain box Journalist
Even Gran
gran {@} human.no

Ronnie Johanson: Human-Etisk Forbunds religionskritikk

Det er greit å legge fram alt det gode vi er for, men det er også viktig å ta avstand fra det vi er mest imot.

Publisert: 28.8.2009

”Hvor er HEFs profil og strategi for en framtid uten religiøs undertrykkelse og meningsterror?” spør Olav Boye. Det kan det være grunn til. Men i hvert fall ble det lagt et grunnlag på årets landsmøte, der det ble vedtatt et prinsipprogram som sier at

    Livssynsfrihet er en grunnleggende verdi for Human-Etisk Forbund. Dette innebærer også retten til frihet fra religion og livssyn. Humanismen understreker verdien av respekt for andre menneskers livssynsvalg og toleranse for innholdet i deres livssyn.

    Like grunnleggende er retten til å kunne utfordre og kritisere innholdet i ulike livssyn, samt livssynsbaserte meninger, holdninger og handlinger.

Bakgrunnen for den siste linjen var et atskillig mer detaljert forslag fra oslolaget angående religionskritikk. Hovedstyret valgte isteden å foreslå følgende: Like grunnleggende er retten til å kunne utfordre og kritisere meninger, holdninger og handlinger som framkommer basert på religion og livssyn. Oslobenken foreslo da formuleringen øverst, som ble vedtatt. Når vi ikke skrev noe sånt som ”religions- og livssynsbaserte”, skyldtes det at begrepet ”livssyn” også omfatter religion, og er brukt i denne betydningen ellers i programmet.

I min begrunnelse for forslaget sa jeg omtrent følgende:

For mange år siden hørte jeg Levi Fragell si at religionskritikken er en av humanismens tre pilarer. Allikevel har den aldri vært noen hovedsak for HEF, og det kan sikkert være greit nok med en arbeidsdeling på området, av taktiske grunner. I praksis er det enkeltpersoner blant oss humanister som har stått for den skarpeste kritikken av religiøs lære og religiøse livssyn. Jeg kan nevne Peter Wessel Zapffes bok ”Lyksalig Pindsefest”, som inneholder den krasseste religionskritikk som noen gang er skrevet på norsk.

HEF har gjort livssynslikestilling til en hovedsak, noe som selvsagt innebærer kritikk av kristendommens særstilling. Men de mer rabiate aksjonsformene er det en humanistisk kamporganisasjon som Hedningsamfunnet som har tatt seg av. Og det kan være en fordel. Hadde HEF oppført seg som Hedningsamfunnet, hadde vi kanskje vært like få som de er. (Latter) Jeg sier vi og de, men det skal ikke legges skjul på at både Levi og jeg har vært medlemmer av begge organisasjoner, i likhet med en del andre både blant aktive, ansatte og hovedstyremedlemmer i HEF. Og sånn har det alltid vært. På alle de landsmøter jeg har deltatt i, helt siden 1981, har jeg gjenkjent omkring 10 % av forsamlingen som organiserte hedninger. Jeg skal ikke nevne navn (når det gjelder Levi, har jeg fått lov).

Men til tross for at det i praksis har oppstått en arbeidsdeling mellom to organisasjoner, er det allikevel forunderlig at religionskritikk ikke har vært nevnt i HEFs program. Det er greit å legge fram alt det gode vi er for, men det er også viktig å ta avstand fra det vi er mest imot. Dette misforholdet har oslolaget tatt opp, og vi sendte i våres inn et ganske omfattende forslag på området. Selv om det ikke er tatt til følge, er vi glade over å se at hovedstyret har tatt inn enkelte religionskritiske formuleringer fra Norsk humanistmanifest 2006 i det forslaget til nytt prinsipprogram som foreligger.

Vi har imidlertid ett stort problem med forslaget. Det sier at vi skal kunne – sitat – ”utfordre og kritisere meninger, holdninger og handlinger som framkommer basert på religion og livssyn”. Og det er vel og bra. Men det sier ikke ett ord om at vi også må kunne gå til kildene, og trekke fram de problematiske stedene i de såkalte hellige skriftene, der religiøse ekstremister mener å finne belegg for sine ”meninger, holdninger og handlinger”. Når Jesus sier sånt som at "De som ikke er med meg, er mot meg", må vi selvsagt kunne kritisere det. Når Muhammed maner til hellig krig, må vi påpeke at det var i en annen tid.

Noen vil mene at religionskritikk må være en oppgave for de religiøse selv. Det er de som må humanisere religionen. Og det siste er riktig nok. Men de trenger støtte fra humanister, og har alltid gjort det. Det er samspillet mellom kritikk innenfra så vel som utenfra som har gjort at kristendom i praksis i dagens Europa stort sett er en ganske annen enn den var før opplysningstiden på syttenhundretallet. Og i dag er det islam som står overfor en lignende utfordring. Derfor var Lars Gule konsulent og HEF en viktig støttespiller da Religionskritisk Forlag i 2004 ga ut en samling sitater fra Koranen og fra hadithene, som sjarialovgivningen bygger på.

Siden Levi Fragell dessverre ikke har talerett her i dag, skal jeg slutte med noe han nettopp skrev på Fri tankes nettsider: ”Den dagen de ’viktige’ saker blir budsjetter og vedtekter, når nærsynet og egeninteressen overtar - mens folk trampes på i gudenes og herskernes navn - da har humanismen mistet sin sjel.”

Ronnie Johanson

Les Olav Boyes innlegg (25.8.2009)
Les Jens Brun-Pedersens innlegg (26.8.2009)