Hovedside > DEBATT > 2010 > Robin Tande: Kvalbein og ateistene – en avslapningsøvelse

SISTE DEBATT:

10.2.2011
Harald Fagerhus
Vi trenger en religiøs lavalder!

10.2.2011
Martin Knutsen
Frie v.s gode valg?

14.1.2011
Morten Horn:
Myter om helse – og skepsis

15.12.2010
Rune Vik-Hansen
Hva er metafysikk?

15.12.2010
Ole P. Lien:
Tro uten følelser er troløshet

3.12.2010:
Ronnie Johanson:
Al-Kubaisi fortjener vår støtte

16.11.2010
Iver Dreiås:
HEF's Giordano Bruno

28.10.2010:
Sara Azmeh Rasmussen:
En sen beklagelse til HEF

26.10.2010
Bente Sandvig:
Svar til Hadia Tajik

26.10.2010
Didrik Søderlind:
Svar til Roger Christensen

18.10.2010
Roger Christensen:
Klisjeer om Sverigedemokraterna

plain box

Fritanke.no er en uavhengig nettavis for livssyn og livssynspolitikk, eid og finansiert av Human-Etisk Forbund.

Fritanke.no redigeres etter redaktørplakaten.

Redaksjonelt stoff i Fritanke.no står ikke nødvendigvis for Human-Etisk Forbunds regning.

plain box Kontakt
Telefon: 23156020
Fax: 23156021
plain box Besøksadresse
Humanismens Hus
St. Olavs gt. 27
Oslo
plain box Postadresse
Pb 6744, St. Olavs plass
0130 Oslo
plain box Ansvarlig redaktør
Kirsti Bergh
bergh {@} human.no
plain box Journalist
Even Gran
gran {@} human.no

Robin Tande: Kvalbein og ateistene – en avslapningsøvelse


– Denne dialogen med oss kan ikke være stort annet enn avslapningsøvelser. Kvalbein har i sannhet alvorligere problemer enn som så, slik han strever på sin «smale vei», mens han advarer kirkestatsråd, biskoper og Co, som bygger «motorveier til fortapelsen».

Publisert: 16.2.2010

Tidligere innlegg:

Jon Kvalbein: Sluttord om Gud, ateisme og vitenskap

Kaja Melsom: Hvem sa farlig etikk?

Baard Thalberg: Det finnes ingen entydig kristen etikk

Øystein Elgarøy: Kvalbein går ikke langt nok

Ole P. Lien: Jon Kvalbein sin under-tro

Robin Tande: Min ateisme, og veien til den

Jon Kvalbein: Humanetikernes overtro

Jon Kvalbein: Gener, Gud og moral

Jon Kvalbein: Humanetikk og livsrett

Jon Kvalbein: Humanetikk og menneskeverd (Svar til Søderlind)

Didrik Søderlind: Takk for kritikk av humanismen

Robin Tande: Moral, målestokk og biokjemiske prosesser (svar til Kvalbein)

Jon Kvalbein: En livsfarlig humanetikk

Jeg vil takke Jon Kvalbein for hans interesse for humanister og ateister, og et fyldig sluttinnlegg. Fyldig er også hans blogg – 68 artikler – som jeg nå har besøkt.  Du verden, denne dialogen med oss kan ikke være stort annet enn avslapningsøvelser. Han har i sannhet alvorligere problemer enn som så, slik han strever på sin «smale vei», mens han advarer kirkestatsråd, biskoper og Co, som bygger «motorveier til fortapelsen». (Etter kirkemøtet – hva nå?) Jeg har respekt og sympati for ham, og kunne være enig i mye; hvis jeg hadde kunnet tro at Bibelen er hva den gir seg ut for – og hva kristendommen alltid har gitt den ut for – å være. Kvalbein er ikke blant dem som provoserer med fordømmelser. At han ser oss, som ikke kan dele hans tro, for å være de overtroiske, får være en kuriositet.
 
Han har invitert til debatt om ulike tema. Jeg har følt mer behov for – siden han snakker så mye om den «meningsløse» ateismen – å få fram hva som for meg virker meningsløst, enn å diskutere etikkforståelse. I likhet med mange andre, blander også Kvalbein sammen (a) spørsmålet om det kan tenkes en skapende intelligens bak alt, og (b) forestillinger om en detaljstyrende gud, som krever tro og tilbedelse – i realiteten to forskjellige tema.
 
I hans bloggartikkel Troens forhold til vitenskapen finner jeg passende formuleringer for å påvise mitt poeng:
 
Kristen tro bekjenner: «Jeg tror på Gud Fader, den allmektige, himmelens og jordens skaper.» Er dette uvitenskapelig? Nei! Kan dette vitenskapelig bevises? Nei! Gud kan ikke fanges med vår logikk og våre måleredskaper. Troen på at alt – inkludert mennesket selv – er oppstått tilfeldig og uten hensikt, overlater mennesket til et meningsløst univers.
 
Min mening om dette, som stort sett angår tema (a), er følgende:
 
Troen på en skapende intelligens hjelper ikke så mye når det gjelder spørsmålet om universets opprinnelse – om hva og hvorfor. Hvis en skapende intelligens kan oppstå av intet, kan kanskje like gjerne selve «skaperverket» gjøre det? Mange mener da også at det er en «intelligens» i selve universet og naturen. Det er mange spekulative muligheter, som i og for seg ikke legger til rette for stor uenighet – så langt.
 
Vanskeligere blir det når Kvalbein skifter til tema (b), og fortsetter:
 
Imot denne tro står den kristne tro som hevder: Gud har selv åpenbart seg i denne verden, gjennom Jesus Kristus, og ved profeter og apostler. Han har fortalt oss at han selv har skapt universet, alt liv og alle mennesker. Ja, Gud har til og med åpenbart hvorfor han har skapt oss: Det er for å tjene Ham – ved å forvalte hans skaperverk, elske vår neste i samsvar med hans bud og motta frelse til evig liv.

Og i diskusjon med oss, sier han om dette:

I Kristus kom Gud inn i historien som et menneske. Så skjer det fantastiske og utenkelige som skiller vår kristne tro fra alle religioner. Gud lar straffen for våre synder ramme Kristus på korset. Alle som tror på denne frelseren, får syndenes forlatelse og evig liv av bare nåde. Kristi oppstandelse og hans frelsesverk forvandlet forskremte disipler til frimodige trosvitner.
 
Legg merke til at hans gud skapte mennesker for å tilfredsstille et behov; - for tilbedere. Javel, men hvilke behov gjorde det nødvendig å skape dem umedgjørlige, syndefulle og ulydige (ifølge Kvalbeins egen beskrivelse, til og med synlig i form av fullstendig kaos i det norske kirkeliv i dag?)  Den beskrevne straffemetoden, og tankegangen bak den, forteller meg kun om en primitiv tid og kultur. Som jeg har sagt før: Det er ikke lett å forestille seg en gud (intelligens), som må redusere seg i dimensjoner, for å ivareta en mikro-mikroskopisk «lekestue» (han har plass til milliarder på milliarder av slike), for blant annet å holde orden på sitt der plasserte folks seksuelle adferd?
 
Hvorfor skriver jeg dette? Hva skal det tjene til? Bibelforkynnelse med negativt fortegn er ikke min agenda, selv om kristendommen i sin forkynnelse, er mer enn respektløs overfor ikke-troende. Mange trenger denne troen, og må få ha den i fred. Mitt poeng her er imidlertid å belyse hvorfor troende, for eksempel med Jon Kvalbeins bakgrunn, bør bestrebe seg på å forstå at det finnes mennesker, for hvem det er komplett umulig – selv om alternativer skulle være aldri så mangelfulle – å dele deres tro.
 
Så får Jon Kvalbein ha takk for praten, og lykke til med sin blogg og sine primære fortsetter. Behovet for opprydding i en totalt meningsløs statskirkeordning er vi tross alt felles om å se. 

Robin Tande