Hovedside > NYHETER > 2010 > – Bred enighet i kirken om Gelius

SISTE DEBATT:

10.2.2011
Harald Fagerhus
Vi trenger en religiøs lavalder!

10.2.2011
Martin Knutsen
Frie v.s gode valg?

14.1.2011
Morten Horn:
Myter om helse – og skepsis

15.12.2010
Rune Vik-Hansen
Hva er metafysikk?

15.12.2010
Ole P. Lien:
Tro uten følelser er troløshet

3.12.2010:
Ronnie Johanson:
Al-Kubaisi fortjener vår støtte

16.11.2010
Iver Dreiås:
HEF's Giordano Bruno

28.10.2010:
Sara Azmeh Rasmussen:
En sen beklagelse til HEF

26.10.2010
Bente Sandvig:
Svar til Hadia Tajik

26.10.2010
Didrik Søderlind:
Svar til Roger Christensen

18.10.2010
Roger Christensen:
Klisjeer om Sverigedemokraterna

plain box

Fritanke.no er en uavhengig nettavis for livssyn og livssynspolitikk, eid og finansiert av Human-Etisk Forbund.

Fritanke.no redigeres etter redaktørplakaten.

Redaksjonelt stoff i Fritanke.no står ikke nødvendigvis for Human-Etisk Forbunds regning.

plain box Kontakt
Telefon: 23156020
Fax: 23156021
plain box Besøksadresse
Humanismens Hus
St. Olavs gt. 27
Oslo
plain box Postadresse
Pb 6744, St. Olavs plass
0130 Oslo
plain box Ansvarlig redaktør
Kirsti Bergh
bergh {@} human.no
plain box Journalist
Even Gran
gran {@} human.no

– Bred enighet i kirken om Gelius

 
– De med en litt løs forståelse av kristendom ser dette som en kamp mot ”mørkemennene”. Slik vurderes det ikke i kirken, sier MF-professor Bernt Oftestad.

Tekst: Even Gran
Publisert: 18.11.2010

Teologiprofessor Bernt Oftestad er spesialist i kirkehistorie. Han har blant annet vært med å skrive læreboka Norsk kirkehistorie.
 
Professor i kirkehistorie på Det teologiske Menighetsfakultet i Oslo (MF), Bernt Oftestad, understreker at det ikke er noen splittelse mellom den liberale og den konservative fløyen i Den norske kirke, når det gjelder synet på oppsigelsessaken mot Vålerenga-prest Einar Gelius

– De aller fleste internt i kirken ser hva dette handler om. Det er en personalsak der Gelius beskyldes for tjenesteforsømmelser, illojalitet og for å ha overtrådt inngåtte avtaler. De fleste i kirken har stor forståelse for dette. Dette handler altså ikke om aksept for Gelius’ teologisyn. Det tror jeg nok hadde blitt tålt, hvis han bare hadde oppført seg skikkelig, sier Oftestad.

Han minner om at tidligere Oslo-biskop, den liberale Gunnar Stålsett, også satte foten ned overfor Einar Gelius.

Oftestad tror det kan være noe mer delte meninger om det var riktig strategisk sett å gå til oppsigelsessak mot Gelius, uten at han tror dette vil få alvorlige følger på noen måte.

Folk reagerer mot ”mørkemennene”
Der imidlertid Oftestad tror oppsigelsessaken mot Gelius vil skape bølger, er i forhold til den store massen av mennesker, både innenfor og utenfor kirka, som instinktivt tolker saken som en krig mellom ”mørkemennene” og de som vil ha en ”raus, liberal og inkluderende folkekirke”.

– Dette føyer seg inn i en lang historisk tradisjon for folkelig kamp mot fordømmende, konservativ kristendom. Gelius-saken tolkes i denne tradisjonen som en bekreftelse på at kirken nettopp er dømmende og intolerant. Hvis dette synet blir dominerende, kan Gelius-saken bli en gnist som utløser en bølge av protester og kirkeutmeldelser, tror Oftestad.

Han er imidlertid ikke sikker på om bølgen kommer til å bli så veldig stor.

Einar Gelius' nyutgitte bok Sex i Bibelen har provosert mange, men er ikke hovedårsaken bak oppsigelsessaken som nå rettes mot ham.
   
 
– Vi har flere eksempler på at protestbølger mot kirken ikke fører til så mange utmeldelser som man skulle tro ut fra bråket og truslene om det i forkant. Kirken har jo de siste årene opplevd en generell tilbakegang, men det skyldes mer den generelle sekulariseringen av samfunnet og ingen protestbølge, sier han.

– Tror du mange av de som støtter Gelius ser på kirken mer som et statlig verktøy for å holde religionen i sjakk, enn som et selvstendig trossamfunn?

– Ja, dette er jo den gamle Ap-tradisjonen. Her setter man likhetstegn mellom kirken og sivilsamfunnet, og føler seg derfor berettiget til å uttale seg uansett om man er medlem i kirken eller ikke. Dette er en utbredt feilkobling som selvsagt er i strid med både kirkens selvforståelse og religionsfrihetsidealene, sier han.

Oftestad tror de fleste likevel vil få med seg hva dette egentlig hander om, og ikke på urimelig vis vil gjøre dette til en symbolsak i et kamp mellom konsernativ og liberal kristendom.

– Er det mulig å karakterisere Einar Gelius som en slags ”ny Kristian Schjelderup”?

– På ingen måte. Helvetesdebatten mellom Schjelderup og Ole Hallesby på 50-tallet handlet om teologisk uenighet, og ble ført mellom seriøse teologer. Gelius-saken handler om påstander om tjenesteforsømmelse og utilbørlig oppførsel. Den teologien Gelius står for er jo i grove trekk for lengst akseptert i kirken. Kirken godtar for eksempel to syn på homofili. Da blir jo det meste som har med heterofilt seksualliv å gjøre for småting å regne, sier Oftestad med referanse til den nylig utgitte Gelius-boka ”Sex i Bibelen”.

Professoren føler seg ganske sikker på at det hele kommer til å ende med at Einar Gelius mister jobben.

– Jeg tror nok han blir oppsagt. Jeg kan neppe tenke meg at biskopen har gått til dette skrittet uten å sjekke veldig nøye først. Så dette tror jeg vil stå seg, også om saken skulle havne i retten, sier teologiprofessoren.


TF-professor Hallgeir Elstad synes biskop Ole Christian Kvarme blir urettferdig fremstilt i mediene.

Liberal teologiprofessor støtter Oftestad
Fritanke.no har også tatt en prat med teologiprofessor Hallgeir Elstad ved Det teologiske fakultet ved Universitetet i Oslo. Selv om Elstad, og institusjonen han arbeider for, er mer på Gelius’ side teologisk sett, er han enig med den mer konservative Oftestad i at dette ikke først og fremst er en strid om teologi.

– Det er rom for Gelius sin teologi i Den norske kirke. Den er tolerert om enn noe omdiskutert. Denne saken handler om hans tjeneste som prest – om han gjør jobben sin. Det er en personalsak og bør ikke gjøres til noe mer enn det, sier Elstad.

Ut fra det som har kommet fram i mediene, synes Elstad at Gelius’ ”begravelse av Lyn” var verst.

– Her bruker Gelius kirkens begravelsesritual for å ”begrave” et fotballag. Det er veldig grovt av ham å misbruke kirkens liturgi i en slik sammenheng. Det vitner om en dømmekraft som er så svekket at man kan spørre seg om han er egnet til å være prest. I tillegg kommer dette med at han ikke ville ta telefonen fordi han var på fotballkamp, til tross for at hadde beredskapsvakt. Slike ting bidrar ikke til å styrke Gelius’ troverdighet, sier TF-professoren.

Han synes det er helt feil av pressen og politikere å framstille Ole Christian Kvarme som noen slags erkekonservativ mørkemann.

– Jeg er uenig med biskopen i synet på homofili, men Kvarme er slett ingen fundamentalist eller ”mullah” som han blir framstilt som. I det teologiske landskapet står han grovt sett i en mainstream-posisjon, sier Elstad.

Elstad er imidlertid mer kritisk enn Oftestad til at biskopen har valgt å gå til oppsigelse av Gelius.

– Det er så store omdømmemessige kostnader forbundet med dette, at jeg ikke skjønner hva de tenker på. Hadde det vært opp til meg, hadde jeg ikke gjort det. Selv om det sikkert er en utfordring å være sjefen til Gelius, er det bedre å leve videre med ham enn å ta opp kampen på denne måten, sier Elstad.

Han tror ikke saken vil føre til noen kirkesplittelse eller utmeldingsstorm.

– Noen vil sikkert melde seg ut, men jeg tror ikke det blir mange. Dette vil nok blåse over, spår TF-professor Hallgeir Elstad.

Les kommentar av Øyvind Strømmen: Når det regnar på presten

Bookmark and Share