Hovedside > REPORTASJE > Angrer nesten ingenting

SISTE DEBATT:

10.2.2011
Harald Fagerhus
Vi trenger en religiøs lavalder!

10.2.2011
Martin Knutsen
Frie v.s gode valg?

14.1.2011
Morten Horn:
Myter om helse – og skepsis

15.12.2010
Rune Vik-Hansen
Hva er metafysikk?

15.12.2010
Ole P. Lien:
Tro uten følelser er troløshet

3.12.2010:
Ronnie Johanson:
Al-Kubaisi fortjener vår støtte

16.11.2010
Iver Dreiås:
HEF's Giordano Bruno

28.10.2010:
Sara Azmeh Rasmussen:
En sen beklagelse til HEF

26.10.2010
Bente Sandvig:
Svar til Hadia Tajik

26.10.2010
Didrik Søderlind:
Svar til Roger Christensen

18.10.2010
Roger Christensen:
Klisjeer om Sverigedemokraterna

plain box

Fritanke.no er en uavhengig nettavis for livssyn og livssynspolitikk, eid og finansiert av Human-Etisk Forbund.

Fritanke.no redigeres etter redaktørplakaten.

Redaksjonelt stoff i Fritanke.no står ikke nødvendigvis for Human-Etisk Forbunds regning.

plain box Kontakt
Telefon: 23156020
Fax: 23156021
plain box Besøksadresse
Humanismens Hus
St. Olavs gt. 27
Oslo
plain box Postadresse
Pb 6744, St. Olavs plass
0130 Oslo
plain box Ansvarlig redaktør
Kirsti Bergh
bergh {@} human.no
plain box Journalist
Even Gran
gran {@} human.no

Angrer nesten ingenting

12. juni ble Levi Fragell pensjonist – etter 30 år på barrikadene for Human-Etisk Forbund og livssynslikestilling. Han angrer nesten ingenting.

Tekst: Kirsti Bergh


På Human-Etisk Forbunds 50-årsmarkering i Oslo rådhus 1.april i år, ble Levi Fragell hedret med blomster og takksigelser. Foto: Håkon M. Larsen/Scanpix

1. april 2006: En litt brydd, men rørt Levi Fragell tar i mot stående applaus fra de tilstedeværende under Human-Etisk Forbunds jubileumsfestmøte i Oslo rådhus. En drøy måned tidligere kunne Levi markere sitt eget jubileum – nemlig at det var 30 år siden han tok over ledervervet etter Human-Etisk Forbunds første formann, Kristian Horn. Siden den gang har han vært en sentral skikkelse i forbundet.

I slutten av mai har Levi nesten gjort seg ferdig med å tømme kontoret sitt. Snart kan han telle gjenværende arbeidsdager på fingrene, men sentimentali­teten uteblir: 

– Det har vært en lang prosess å avvikle mitt arbeidsforhold i HEF, forklarer han. De siste ti årene har han i første rekke hatt sitt hovedarbeidsområde utenfor Norge, blant annet som president i IHEU – det internasjonale humanistforbundet – fram til 2003.

– Det som binder meg til forbundet er så mye mer enn jobben. Jeg kommer til å fortsette å være aktiv, stille for lokallag og sånn. …men jeg vet jo ikke hvordan det vil føles når jeg til sist går ned trappen og leverer nøkkelen, ler han.

Har realisert voksekraften
Livssyn har vært viktig for Levi helt siden han ble født inn i pinsebevegelsen. Han var erfaren predikant før fylte 20, men meldte seg ut av pinsemenigheten da han var 22. Som lærerstudent i Trondheim var han blant ini­tiativ­­takerne til Aksjon mot statskirke i 1969. Det ledet ham igjen til engasjement i Human-Etisk Forbund.

Han har frontet statskirkeaksjoner, ledet forbundet i ekspansjonsperioden, talt vekkelsespredikanter midt i mot, redigert medlemsbladet, utvidet det inter­nasjonale engasjementet og ledet verdensforbundet – Rekken er lang. Hva har vært det viktigste? 

– Det som har gjort meg mest glad er at vi har klart å realisere voksekraften, at vi har latt de hundre blomster blomstre. At det går an i en demokratisk organisasjon å la ting utvikle seg i kraft av det medlemmene synes er viktig. Da ble det ikke «menighetsarbeid», men verdslige seremonier. Og slik ble det uten at det var noe som ble bestemt her sentralt at skulle skje, understreker han. For eksempel startet lokale ildsjeler navnefest på Gjøvik, og det ble spiren til en stor og viktig aktivitet.


Levi Fragell samler underskrifter mot statskirken i 1970.
– Så vil sikkert mange spørre «hva med kamp­sakene?». Klart jeg er opptatt av kampsakene, men for meg har det viktigste vært likeverd for livssyn – og det får vi ikke før vi har på plass alternative seremonier. Derfor har jeg vært seremonienes talsmann i forbundet, sier han. 

– Mange tror kamp mot kristendom og kristne har vært min kjepphest. Slik er det ikke. Men jeg ville ikke finne meg i at man ikke skulle være noe verdt uten en kristen tro. Målet mitt har vært at man skal kunne være et sekulært menneske i det norske samfunnet uten å måtte gå med lua i hånden. Kort og godt.

Levi har engasjert seg sterkt når det gjelder den karismatiske vekkelsesbevegelsen, som han selv opplevde fra innsiden som ung.

– Når religion står for tvang og undertrykking, da reagerer jeg. Derfor har jeg blant annet vært engasjert mot juks og helbredelsessvindel. Da føler jeg ikke minst solidaritet med ungdommene som blir sluset inn i trange miljøer.

Levis polemikk mot Aril Edvardsen, som han mener er en skamløs sjarlatan, og andre vekkelses­predikanter, samt hans sans for Hedningsamfunnets på­funn i sin tid, gjør at han må stå til rette for litt av det inntrykket som er skapt av HEF som en bekjemper av kristendom.

– Kjernesaken til HEF er kampen for et likestilt og humant – i betydningen menneskelig – samfunn der alle har krav på samme respekt uavhengig av det de tror på. Det oppstår en kulturkamp når verdslige mennesker krever det samme albuerom, og i den kampen blir man stemplet. Der har jeg nok også vært den gode fiende for motparten. Folk skremte barna sine med meg.


Som generalsekretær opplevde Levi Fragell forbundets eventyrlige vekst på 80-tallet.
Så kan han da også ta en stor del av ansvaret – og æren – for den fantastiske medlemsutviklingen HEF opplevde etter at han tok over som leder. Blant annet utarbeidet han en strategi med plass både for fritenkning, seremonier og formuleringen av et positivt livs­syn.

– Ingen skulle kunne si at det ene var mer verdt enn det andre. Derfor kunne vi rekruttere fra alle hold. Når noen sier at fritenkeriet mistet sin funksjon i 20-åra, er det feil. Det viser blant annet oppgjøret med helveteslæren og vekkelsesmiljøet. Fri­tenkerlinjen må også være på plass når vi kaster et kritisk blikk på islam. 

Livssynsdelen – det filosofiske – har kanskje stått svakest hos oss, selv om de fleste er enige om at det er viktig. Humanistbevegelser i andre land har valgt andre strategier, som har gitt små celler av intense humanister. De har vært gode til å utvikle ideer og få skrevet ting, men vår folkelige massebevegelse mener jeg er veien å gå for å oppnå likestilling og sekularisering av det norske samfunnet.

Engasjementet har kostet
På spørsmål om det er noen beslutninger og valg han har vært med og gjort på HEFs vegne som han angrer på, svarer han at det var rart om det ikke skulle være noe.

– Men det jeg angrer mest på angår det private. Å være engasjert i organisasjonslivet er en påkjenning for privatlivet. Det er mye jobb, ikke minst i helgene. Det medfører en ganske stor belastning på partnere og det er ganske utilfredsstillende for unger. Jeg angrer på at jeg prioriterte å være medieperson, tilgjengelig hele tiden, stadig vekk på reise og i debatter rundt omkring, mens det var andre som stod meg nærmere som trengte meg mer, reflekterer han.

I seinere tid har det kommet anklager om at HEF er blitt sekterisk og at arven fra stifterne, som Kristian Horn, ikke er holdt i hevd.


Fredrik Heffermehl, Kristian Horn og Levi Fragell.
– Jeg var veldig knyttet til Kristian og Ester Horn og jeg stiller meg uforstående til kritikken fra enkelte i Horn-familien om at jeg skulle ha ført forbundet på avveier i forhold til hva de to stod for. Jeg er sikker på at vi har tolket og realisert deres drømmer slik de ønsket.   

Og uansett vil jeg være helt uenig i tanken at vi ikke kan avvike fra deres ideer. Det ligger jo i humanismens vesen at vi skal være åpne og kritiske. Jeg mener det har vært vår styrke at vi ikke har bundet oss til stifternes strategier.

Nytt lederverv
I tillegg til sitt «sommarställe» i Sverige kommer Levi framover til å bruke mye tid på sitt nyeste verv; leder for Foreningen Retten til en verdig død.

– Retten til selvbestemt dødshjelp synes jeg aktualiserer helt sentrale humanistiske verdier, som selvbestemmelse og det viktigste etiske imperativ, nemlig det å bidra til å redusere menneskelig lidelse, understreker han. 

Sammen med tidligere generalsekretær Kari Vigeland arbeidet han med tematikken på 80-tallet, men det ble aldri noen HEF-sak. Da temaet nylig ble utredet for HEF, ble ikke resultatet som Levi håpet og forventet.

– Jeg er skuffet over at et betydelig mindretall i utvalget ikke kunne gå inn for minimumsforslaget – at retten kunne frita en lege for straff ved dødshjelp. Denne saken har vært sentral i humanismen over hele verden, understreker han. 

Derimot var fjorårets landsmøte en stor seier, da forbundet vedtok at seremoniene heretter skal hete humanistiske.

– Jeg er stolt av at jeg har klart å skape forståelse innad og utad for at navnet på livssynet vårt er humanisme. Det er viktigere enn noen tror. Med det er vi koblet på en lang tradisjon og en internasjonal be­vegelse.

Fire personer om Levi Fragell:

Paul Knutsen, historiker og forfatter av Livet før døden, HEFs historie 1956-2005:
– Levi Fragell representerte en radikal foryngelse av HEFs ansikt utad da han ble leder. Med ham kom en ny giv og et nytt syn på organisasjonen, blant annet med en planmessig vervekampanje som innledet den store medlemsveksten, fra 2000 medlemmer i 1977 til 30 000 i jubileumsåret 1986. Det var ikke utelukkende Fragells fortjeneste. Her var det drahjelp både fra statskirkens bommerter og den generelle tidsånden. Men med Fragell, Haftor Viestad og Lorentz Stavrum med flere, fikk HEF et lederskap som var i stand til å gå inn i sin tid med en gjennomtenkt strategi og bli en ubetinget suksess, målt i oppslutning og i oppmerksomhet fra offentligheten. 

Fragell har vært viktig på mange områder. Han har vært en viktig ideolog når det gjelder seremonienes betydning, han tok initiativ til å få den første kvinnelige styrelederen i HEF, og han har også vært sentral i i den internasjonale humanistbevegelsen.

Jeg har virkelig lett nøye etter, men ikke funnet noe som er verdt å si i negativ betydning om Levi Fragell. Etter at han gikk av som generalsekretær har han vært tilbakeholden og sørget for ikke å være sjuende far i huset. Det er jo et sympatisk trekk, men det viser også at han har hatt forståelse for enkeltpersonenes betydning. Han har sett at det er viktig for organisasjonen at det kommer til nye folk og at de får armslag. Samtidig har han ikke veket tilbake for å gripe inn i vanskelige situasjoner. Også Levi Fragell – på samme måte som historikeren Jens Arup Seip sa om Einar Gerhardsen – kunne skyte når noen måtte dø.


Kari Vigeland, tidligere generalsekretær og HEFs første kvinnelige styreleder:
– Jeg har samarbeidet med Levi i vekslende roller der vi begge – til forskjellig tid – har vært sentralstyre­leder, generalsekretær og hatt lederverv i IHEU. Samarbeidet med Levi har vært udelt positivt. Han imponerer med sitt store engasjement og sin klokskap. Levi har medietekke og utpreget teft for hva som rører seg i samtiden. Som leder har han vært ansvarsbevisst og omsorgsfull og alltid hatt forbundets beste for øyet. Medlemsveksten og forbundets anseelse i samfunnet i dag har han en stor del av æren for. Ved sin deltagelse i livssynsdebatten har han skapt forståelse for viktigheten av livssynslikestilling.

Yngvild Kvaale, mangeårig medarbeider i HEF og nåværende seremonisjef:
– Jeg har opplevd alle forbundets generalsekretærer, og enhver må vurderes ut fra sin tid, men jeg fornærmer vel ingen når jeg sier at Levi tar kaka! Han har vært en samlende og respektert leder, både blant kolleger og medlemmer. 

Jeg opplever Levi som en stor idealistisk, men med evnen til å være pragmatiker når det trengs. Jeg vet ingen som er bedre til å framføre de tøffeste påstander, men på en «pen» måte. Han kunne ha blitt en stor diplomat eller politiker på tradisjonelle arenaer, men jeg er veldig glad for at det er HEF som har fått nyte godt av hans store kunnskaper og kontaktnett og hans evner til kommunikasjon. Skal vi nevne enkeltpersoner når det gjelder forbundets suksess, er det nettopp Levi. Og jeg kan tenke meg at han ikke vil ha noe i mot å dele æren med alle seremoniarbeiderne som har stått på gjennom tidene.

Kjell Horn, sønn av Kristian Horn og tidligere aktiv i HEF:
– Jeg og flere med meg har vært skeptiske til Levi Fragells vekstfilosofiske linje i HEF fordi vi ser at kvantitet kan gå på bekostning av kvalitet. Og frykten for å støte folk fra seg, har gjort at HEF har vært for lite kampklar og for utydelig.

Internasjonalt vil jeg si at Fragell med «bravur» har fulgt opp det arbeidet min far startet. Men Fragell har vært en veldig dominerende figur i HEF. Etter min mening har ingenting skjedd de siste 30 åra uten hans inngripen eller stilltiende aksept. Det gjelder også utviklingen av HEF til sekt – hvor man istedenfor å arbeide for allmenne, borgerlige seremonier for alle lager ekskluderende seremonier forbeholdt medlemmer. Det har på meg virket som Fragell vil bygge opp HEF som en alternativ sekt til pinsemenig­heten, som han en gang var en del av, med samme persondyrking. Det er en type holdninger som burde vært human-etikken fjernt.

Men min største innvending går på hans kamp for å gravlegge begrepet human-etikk. Det var en kultur­politisk genistrek å få til et entydig og dekkende begrep med positiv valør slik human-etikk hadde. Humanisme er i denne sammenheng et flertydig og utflytende begrep.