Hovedside > REPORTASJE > Sære sakers salong

SISTE DEBATT:

10.2.2011
Harald Fagerhus
Vi trenger en religiøs lavalder!

10.2.2011
Martin Knutsen
Frie v.s gode valg?

14.1.2011
Morten Horn:
Myter om helse – og skepsis

15.12.2010
Rune Vik-Hansen
Hva er metafysikk?

15.12.2010
Ole P. Lien:
Tro uten følelser er troløshet

3.12.2010:
Ronnie Johanson:
Al-Kubaisi fortjener vår støtte

16.11.2010
Iver Dreiås:
HEF's Giordano Bruno

28.10.2010:
Sara Azmeh Rasmussen:
En sen beklagelse til HEF

26.10.2010
Bente Sandvig:
Svar til Hadia Tajik

26.10.2010
Didrik Søderlind:
Svar til Roger Christensen

18.10.2010
Roger Christensen:
Klisjeer om Sverigedemokraterna

plain box

Fritanke.no er en uavhengig nettavis for livssyn og livssynspolitikk, eid og finansiert av Human-Etisk Forbund.

Fritanke.no redigeres etter redaktørplakaten.

Redaksjonelt stoff i Fritanke.no står ikke nødvendigvis for Human-Etisk Forbunds regning.

plain box Kontakt
Telefon: 23156020
Fax: 23156021
plain box Besøksadresse
Humanismens Hus
St. Olavs gt. 27
Oslo
plain box Postadresse
Pb 6744, St. Olavs plass
0130 Oslo
plain box Ansvarlig redaktør
Kirsti Bergh
bergh {@} human.no
plain box Journalist
Even Gran
gran {@} human.no

Sære sakers salong

Gothere, kristne og humanister samles for å godte seg med øl, mørk musikk og Dracula. Nok en klubbkveld på Kjettersk kjeller.

Tekst: Morten Harper


I løpet av tre år har Kjettersk kjeller tatt for seg alskens religiøse og overnaturlige tema. – Foredragene skal være en blanding av akademisk forelesning og stand up. Løpesedlene lages av Vidar Hofmo Bjølgerud.

«Skal vi avslutte med å stake noen?» spør seremonimester Jan Ingar Thon. Foredragsholder Arnfinn  Pet­tersen, av Thon introdusert som landets eneste levende vampyrjeger, har allerede funnet frem god­sakene: et hendig skrin med trepåle, hammer, kors og vievann. Noen gliser, andre holder for munnen. Alle de drøyt seksti tilhørerne ser forventningsfullt mot «spidder’n» Pettersen. Med en promille som hadde konservert de fleste levende døde, hever han ham­meren. 

Åstedet er Posto Bar i Oslo, som for anledningen har stengt ute maisola og overlatt lokalene til Kjettersk kjellers Dracula-kveld. 

– Didrik Søderlind lanserte ideen om en slags klubb eller salong for morsomme og informative fore­drag, forteller Thon. Opplegget er unikt i europeisk sammenheng. Ideen fikk navnet Kjettersk kjeller. Åpningsarrangementet ble holdt i mars 2003 på utestedet Rosso, og tema var kulturarkeologi: Bjørn Are Davidsen snakket om «Aliens fra Atlantis og Æser fra Asia».

En kjapp intervjurunde i lokalet bekrefter at initiativtager Didrik Søderlind fortsatt er salongens sentrum. De fleste vi prater med kjenner ham selv, eller de er invitert med av noen bekjente av ham.

– Ja, du kan vel si at det er min feil, sier Søder­lind mens han setter på kveldens oppvarmingsmusikk. Han er imidlertid unnvikende når vi ber om formåls­erklæringen.

– Formålserklæring? Oi, noe så fancy har vi nok ikke. Dette er jo egentlig ment å være mest moro, men det er selvfølgelig en livssynsdimensjon i det vi gjør, forklarer han.

Foredragsholder Pettersen er også med i kjellerstyret. Han ser på tiltaket som folkeopplysning. Margi­nale tema som media generelt overser eller omtaler uten kunnskap, behandles med akademisk eller skeptisk innstilling – og det gjøres med humor.

Akademisk stand up
– Ideelt sett skal foredragene være en blanding av akademisk forelesning og stand up, oppsummerer Søderlind. Temaene velges ut fra det han og de andre i styret synes er gøy, og etter hvor de finner gode foredragsholdere. Fremover vil de arbeide med å hente inn flere kapasiteter fra utlandet, og ønsker et samarbeid med universitetet.

En fellesnevner for temaene er at de er religiøst tilknyttet eller handler om det overnaturlige. Flere i styret har tilknytning til foreningen Skepsis, og Humanist forlag har lansert enkelte av sine utgivelser her. – Målet er å ha det gøy med livssyn og det ok­kulte, men det ligger en skeptisk agenda under. Det er vanskelig å finne god informasjon om de temaene vi tar for oss. Kjettersk kjeller er sjarlatanfri sone, lover Søderlind.

Han understreker at Kjelleren likevel er livssynsmessig uavhengig, og påpeker at det også finnes skeptikere som er religiøse: – Skepsis er å si ting om overnaturlige fenomener vi vet noe om. Hvorvidt det finnes en gud eller ikke, er ikke et skeptisk prosjekt.

Styrekollega Thon legger til at blant foredragsholderne er det både ateister og kristne. – Poenget er at man ikke skal holde foredrag om noe man selv tror sterkt på. Den akademiske distansen er viktig, sier han.

Søderlind forteller at et hovedmål er å samle mennesker med all slags bakgrunn. På det første arrangementet var det en av gjestene som på forhånd fryktet at Kjettersk kjeller var en slags satanistisk indoktrinering. Vedkommende slo det fra seg da fore­­dragsholderen var kristen, og gjesten selv havnet rundt et bord med to sentrale aktører i Human-Etisk Forbund.

– Imagen vår kan minne om en okkult losje, og det kan se ut som vi faktisk tror på temaene vi tar for oss. Det hender at det dukker opp folk som ikke tar denne ironien. Men de kommer bare en gang, ler Søderlind.

Blant Kjellerens gjengangere finner vi ikke bare garvede ateister og skeptikere, men også aktive kristne. Kjettersk kjeller har god kontakt med SubScene, som er utelivsfløyen til det tverrkirkelige ungdomstilbudet SubChurch. Så god kontakt at et par av arrangementene har blitt holdt på den kristne scenen. 

SubScenes daglige leder, Stian B. Aarebrot, forteller at han kom i prat med Søderlind under en konsert, og ble invitert til å være DJ på Kjettersk kjeller. Siden har det bare ballet på seg. Kjeller-arrangementene på SubScene har trukket mye folk, og Aarebrot synes samarbeidet har vært vellykket.

– Tematikken skapte ikke noen sjokkbølger hos oss, men jeg vet at en del av publikumet vårt har holdt seg unna de gangene Kjettersk kjeller har vært på huset. Man kan jo spørre seg hvem som da er intolerante, sier han. 

Selv om han ser frem til foredraget, er det ikke først og fremst Dracula som har trukket Aarebrot til kveldens salong.

– Jeg pleier ikke å se så mye på temaet. Det er hyggelig nesten uansett. Jeg digger opplegget som andre sortkledde. Det er en kveld hvor folk som liker mørk musikk får slukket tørsten, forklarer han.

Goth for voksne


I denne boksen har Arnfinn Pettersens alt han trenger når han skal ut og jage vampyrer. Her finnes en hammer med trebolt til å slå gjennom vampyrens hjerte, hvitløk til å stappe inn i vampyrens munn etter at hodet er kuttet av, og vievann til å spre over asken etter at vampyren er brent. Foto: Even Gran
Selv om kjettertemaene beskrives som marginale, har de likevel vist seg å ha betydelig appell. Kjettersk kjeller har blitt en suksess med opp mot hundre besøkende på det meste. 

Omtrent halvparten har en eller annen goth-tilknytning, den andre halvparten er alt mulig annet, ifølge Søderlind. Ut ifra bekledningen er Dracula-kvelden ikke noe unntak. Stemningen er romslig og av­slappet. – Vi fikk en beskrivende karakteristikk fra et av de første utestedene vi var hos; de hadde aldri sett så mange drikke så mye og være så rolig, forteller Thon.

Flesteparten av de fremmøtte er i alderen 25-40, og det er en nokså lik blanding av menn og kvinner. Thon innrømmer at de ikke har hatt noen kvinnelige forelesere, men desto flere DJ-er. Han er ikke avvisende til at det okkulte imaget er et bra sjekketriks:

– Jeg ble med på grunn av alle fine damene, gliser han.
 Søderlind beskriver Kjelleren som en slags gothklubb for voksne. – Musikken er veldig viktig, under­streker han. 

Kveldens platesnurrer er DJ Draconia, eller Sandra de Zilwa som hun heter i sivil. Hun er sannsynligvis landets eneste DJ med hovedfag i engelsk litteratur om nettopp Dracula, og har dermed unike forutsetninger for å finne vampyrtonene:
 – God vampyrmusikk skal enten være dyster og svevende, eller munter og ironisk. Personlig er jeg svak for Depeche Mode og The Cure, forteller hun.

De Zilwa har tidligere vært en av drivkreftene bak gothklubben Gotham Nights. Dette er andre gang hun spiller på Kjettersk kjeller. 

– Det morsomme ­­­med å spille plater her, er at det ikke er noen entydig musikkprofil. Dessuten er det ikke noe dansegulv, det er mer en pub enn klubb eller disko. Folk kommer for å prate, og musikken må gi rom for det, utdyper DJ Draconia. 

Kristian Bjørkelo, som bor i Bergen, men pleier å toge over fjellet for å få med seg arrangementene, er enig i at musikken har stor betydning. – Det er både den gode stemning og temaene som drar meg hit. Selvsagt er det også en god unnskyldning for å treffe venner i Oslo, sier han.

Bjørkelo mener temaene er enestående og tas opp på en artig og lærerik måte. Han trekker frem Terje Emberlands foredrag «Lyst og lystmord i Weimar», om seksuelle utskeielser i 20-tallets Berlin, som et høydepunkt. Nå har Bjørkelo lyst til å ekspandere Kjettersk kjellers territorium: – Jeg ønsker å starte opp noe tilsvarende i Bergen, og regner med å komme i gang om ikke veldig lenge. 

Eirik Gjønnes, en av salongens faste, sortkledde gjester, forteller at det først og fremst er de pussige emnene som trekker ham: – Det er strålende slakt av dårlige myter. Dessuten er det en hyggelig gjeng, både de som arrangerer og de som møter opp. Selv­følgelig er det også en unnskyldning for å drikke øl.

Temaene han husker best er Asbjørn Dyrendals konspirasjonsforedrag «Det onde brorskapet» og Jan Ingar Thons foredrag om Aleister Crowley, «Verdens ondeste mann».

Draculas logistikk
Før han henter frem påle og hammer, holder Arnfinn Pettersen et saftig foredrag om Dracula og forfatteren Bram Stoker. Han har skrevet boken Vampyr! Blod­sugende lik i tradisjon og litteratur, og skufler ut artige anekdoter og obskure detaljer. Tonen er ledig og kåserende, ikke helt upåvirket av flittige dramskål underveis i seansen.

Pettersen beskriver Stoker som en hobbyforfatter, med Dracula fra 1897 som eneste minneverdige verk. Irske Stoker var opprinnelig byråkrat, men elsket teater og ble etter hvert sin tids fremste teaterdirektør. Pettersen raljerer over de mange teoriene om hva som inspirerte Stokers vampyrfigur. En teori går ut på at han fikk ideen etter å ha spist fordervet kreps. En annen at han var fortrengt homofil.
 Han tar også et oppgjør med senere forfattere og filmers ufarliggjøring av blodsugerne: – Hos Stoker er Dracula grunnleggende ond. Vampyrer skal jages og drepes. De skal ikke sprade rundt i blonder, fastslår Pettersen. Han mener boken reflekterer Stokers egne karaktertrekk, og er en hyllest til logistikken:

– Dracula er en adelsmann som har lært svartekunster av djevelen. Han blir bekjempet av et kollektiv. Det er middelklassen som vinner med kjedelige ting. De er gode organisatorer, som Stoker selv. 

Så henter Pettersen frem verktøyskrinet. Etter en kjapp vurdering av klientellet finner han kveldens offer: Kjettersk kjellers skytsengel Pelzebud, en søt liten plysjdjevel som henger fremme ved scenen. Pettersen hamrer løs. Stakkars faen!