Hovedside > REPORTASJE > Har HEF skylda for New Age?

SISTE DEBATT:

10.2.2011
Harald Fagerhus
Vi trenger en religiøs lavalder!

10.2.2011
Martin Knutsen
Frie v.s gode valg?

14.1.2011
Morten Horn:
Myter om helse – og skepsis

15.12.2010
Rune Vik-Hansen
Hva er metafysikk?

15.12.2010
Ole P. Lien:
Tro uten følelser er troløshet

3.12.2010:
Ronnie Johanson:
Al-Kubaisi fortjener vår støtte

16.11.2010
Iver Dreiås:
HEF's Giordano Bruno

28.10.2010:
Sara Azmeh Rasmussen:
En sen beklagelse til HEF

26.10.2010
Bente Sandvig:
Svar til Hadia Tajik

26.10.2010
Didrik Søderlind:
Svar til Roger Christensen

18.10.2010
Roger Christensen:
Klisjeer om Sverigedemokraterna

plain box

Fritanke.no er en uavhengig nettavis for livssyn og livssynspolitikk, eid og finansiert av Human-Etisk Forbund.

Fritanke.no redigeres etter redaktørplakaten.

Redaksjonelt stoff i Fritanke.no står ikke nødvendigvis for Human-Etisk Forbunds regning.

plain box Kontakt
Telefon: 23156020
Fax: 23156021
plain box Besøksadresse
Humanismens Hus
St. Olavs gt. 27
Oslo
plain box Postadresse
Pb 6744, St. Olavs plass
0130 Oslo
plain box Ansvarlig redaktør
Kirsti Bergh
bergh {@} human.no
plain box Journalist
Even Gran
gran {@} human.no

Har HEF skylda for New Age?

Menighetsfakultetets New Age-forsker, Arild Romarheim, mener HEF og Dagbladet har beredd grunnen for New Age med sin sekularismekamp. Religionsviterne Asbjørn Dyrendal og Ingvild Gilhus nyanserer, mens Levi Fragell plasserer æren et annet sted.

Tekst: Kirsti Bergh
Publisert: 16.8.2007

Forsker Arild Romarheim ved Menighetsfakultetet mener HEF har skylda for utbredelsen av New Age-åndelighet. Foto: Menighetsfakultetet
– Det [dreier seg om] Dagbladet og Human-Etisk Forbund i første rekke. De har kjempet for et religionsløst samfunn, men har egentlig ryddet plass for okkultisme og New Age, uttaler Arild Romarheim, førsteamanuensis ved Menighetsfakultetet, i et intervju i Vårt Land (14.8).

I intervjuet gir han uttrykk for bekymring for at Den norske kirke er i ferd med å tape kampen om den norske folkesjela og at nyreligiøsiteten vinner terreng, og skylden legger han altså på ”sekularismens forkjempere”.

I tillegg mener Romarheim at etter ”noen tiår med tolerant New Age-preget åndelighet, vil det bli et desperat behov for autoritære religioner”, og den nærmeste kandidaten til å overta som ny kulturbærer i Norge, er ifølge ham islam, eventuelt katolisismen.

Religionsvitere ved norske universitet er ikke helt enige med ham.

Religionsviter Asbjørn Dyrendal mener framveksten av nyreligiøsiteten av mer nyansert bakgrunn.
Religionsviter Asbjørn Dyrendal ved Norges Teknisk-Naturvitenskapelige Universitet i Trondheim er delvis enig med ham.

– Han har et poeng i den forstand at sekulariseringen har medført at kirken har mistet makt til å definere andres virkelighet. Den kan ikke lenger tvinge folk til å gå til gudstjeneste og til å tro bestemte ting. Og sekulariseringen har ført til slike ting som at du ikke lenger må konfirmere deg for å komme inn på arbeidsmarkedet. Alt dette åpner for andre muligheter. Den eksistensielle søken det da blir rom for, er det noen som søker mot mer individuelt definerte religiøse elementer. Fordi de kan.

Men Dyrendal mener det blir for enkelt å legge skylden på Dagbladet og Human-Etisk Forbund. Det er Ingvild Gilhus, professor i religionsvitenskap ved Universitetet i Bergen, enig i.

– Dette er selvsagt et mye større samspill av fenomen. Det er ikke Dagbladet og Human-Etisk Forbunds skyld, men resultat av større samfunnsendringer, blant annet på det religiøse området, som også de er uttrykk for. Dette er at man har en økende pluralisme, og at kirken har ikke lenger monopol på religiøs sannhet. Folk er i større grad multireligiøse, at de ikke holder seg bare til det kirken sier og ikke lenger bare forholder seg til det som befinner seg innenfor Norges grenser, men også trekker inn tradisjoner fra andre kulturer.

Gilhus trekker i tillegg fram det at vi nå lever i senkapitalismen, hvor samfunnet er mer kommersielt enn før og svært mye handler om hvorvidt noe er salgbart i et marked. Det rammer også religionen.

– Framveksten av demokrati, menneskerettigheter og fokus på individualisme har vært helt grunnleggende for endringene. Og ikke minst har likestillingsrevolusjonen de siste 30-40 årene vært viktig for hvordan religion er blitt utformet og fortsatt utformes framover.

Religionsviter Ingvild Gilhus trekker fram framveksten av demokrati, menneskerettigheter og individualisme som noe av bakgrunnen for New Ages framvekst. Foto: Forskningsrådet
Gilhus trekker her fram framveksten av hekse- og gudinnebevegelsen innenfor New Age som ett eksempel der man kan se at religiøsiteten får mer moderne kvinnelig uttrykk

– Men man kan godt si at Dagbladet og Human-Etisk Forbund har vært med på å rydde vei for at det er greit å stå utenfor og være annerledes, mener Dyrendal.

Nyreligiøse strømninger innenfor kirken
Verken Gilhus eller Dyrendal er med på at det er slike vanntette skott mellom kirke og nyreligiøsitet som Romarheim gir inntrykk av.

– I motsetning til de som vil si at kristendommen er et ferdig produkt, så er kristendommen et veldig mye mer mangfoldig produkt. Slik har det alltid vært. Det er store forskjeller mellom den ideologiske ekspertisen og alle de tros- og praksisformene som finnes ute i medlemsmassen. Det ser vi mye bedre nå i media- og markedsmålingsundersøkelsenes tidsalder, når det ikke lenger bare er en elite som kommer til orde. Noe som også er et resultat av sekularisering og demokratisering, påpeker Dyrendal.

Gilhus er skeptisk til Romarheims påstand om at kirken har tapt for New Age.

– En slik forståelse baserer seg på at disse to fenomenene er satt opp som motsetninger. Og på en måte er de det, men på den annen side er det slik at kristendommen, kirken, alltid har forholdt seg til omgivelsene. Kirken har alltid forandret seg med tiden, og den vil alltid være lydhør for hva som foregår rundt den. Det vil alltid foregå ”forhandlinger” om hva som er akseptabelt og hva som ikke er det. Kirken vil ikke bli identisk med New Age, men det er ikke og har aldri vært vanntette skott mellom kirken og det som foregår av religiøsitet utenfor kirkens regi. 

Hun synes også Romarheim bommer når han snakker om at kristendommen er i ferd med å bli fjernet som kulturgrunnlag.

– Kristendommen er sterkt grunnlag, og mange New Age-fenomen er variasjoner over det kristne kulturgrunnlaget. Så mye av det som kan sees som nyåndelighet er ikke så fjernt fra kristendommen. Englene slik de opptrer i nyreligiøsitetet har en annen utforming enn Gabriel som bebuder Maria innenfor kristendommen eller som overleverer Allahs budskap til profetene innfor islam. New Age-englene er mer hverdagslige – og det er en forandring i engletroen. Men selve engletroen er variasjon over et stort gammelt kristent-jødisk-islamsk tema.

Et mer sekulært samfunn har åpnet for mer mangfold i den eksistensielle søken ... Illustrasjon: Sven Tveit
Liten sannsynlighet for autoritær religion igjen
Ingen av de to tror heller at det er veldig stor sannsynlighet for at autoritær religion skal slå igjennom igjen.

– Det er å gi den åndelige sfæren en vel stor autonomi. Sagt på den måten: det er ingen grunn til å tro at Märtha Louise etter noen år plutselig skal bli muslim. For det er faktisk individer som må endre oppfatning også, sier Dyrendal.

Han påpeker at det selvfølgelig alltid vil være mange – og motstridende – bevegelser i samfunnet. Ifølge Dyrendal er det avgjørende er hvilke type strukturer vi har i bunn, og i vårt samfunn har vi svært mange institusjoner som bygger opp under den individuelle måten å tenke på – som for eksempel skolevesenet.

Gilhus er likeledes skeptisk til påstanden om at vi vil se en framvekst av et desperat behov for autoritære religioner uavhengig av tilsvarende utvikling på andre samfunnsområder.

– Hvis en religion skal ha monopol, trenger den en stat for å sikre det, men jeg er usikker på om Romarheim mener er at Norge vil bli islamsk eller katolsk. Jeg tror kanskje han mener at religiøst søkende mennesker vil søke seg mot islam eller katolisismen. At mange mennesker søker mot autoritære religioner ser vi også i dag, det er en del som konverterer til katolisismen og noen få som konverterer til islam. Om man i framtiden vil få mange flere som velger den stramme vei, er det vanskelig å si noe om. Da måtte man også se gjennomgripende endringer på andre samfunnsområder, men under de betingelsene som råder i dag, vil ikke dette skje.

– Kjernen er ønsket om likebehandling

HEFs generalsekretær avviser at HEF har kjempet for religionsløst samfunn. Foto: HEF
Human-Etisk Forbunds generalsekretær, Kristin Mile, reagerer på Romarheims påstander i intervjuet om at Human-Etisk Forbund skal ha ”kjempet for et religionsløst samfunn” og ”levd på ideen om at et religionsløst samfunn er en valgmulighet”.

– Målet for Human-Etisk Forbund har ikke vært et religionsløst samfunn, men et samfunn som likebehandler alle livssyn. Det, og at det skal være aksept for også å være ikke-religiøs, er slik jeg oppfatter det kjernen i det HEF har arbeidet for. Og det opplever jeg at vi begynner å lykkes med, sier Mile.

Mile påpeker at ingen i HEF har vært så urealistiske at man har trodd man kan kvitte seg med religion.

– Men en religionsnøytral stat – en sekulær stat – det har alltid vært og er fortsatt en viktig kampsak for oss, understreker hun.

– Hvis vår kamp for aksept og for en religionsnøytral stat har før til at folk nå har fått større frihet til å velge innholdet i sin tro, så er ikke det noe vi bør skamme oss over. Men det er selvsagt ikke så enkelt som at sekularisering og økt mangfold utelukkende skyldes Human-Etisk Forbund, sier Mile.

Tidligere generalsekretær i Human-Etisk Forbund, Levi Fragell, reagerer også på Romarheims påstander om at HEF har ansvar for framveksten av New Age-åndelighet. I likhet med religionsviterne gir han også Romarheim rett i at et åpnere – mer sekulært – samfunn betyr mer variasjon i tro og kultur. Fragell mener at analysen er gal og urettferdig ved at den ikke legger det største ansvaret der det hører hjemme.

Levi Fragell mener kirken må ta mye ansvar for legitimeringen av New Age.
– Romarheims analyse overser at HEF var først og vedvarende uten med sin kritikk av New Age, påpeker Fragell.

I HEFs daværende medlemsblad, Humanist, gikk Fragell og seinere Terje Emberland, kritisk til verks mot fenomenet. I så stor grad at det også av noen innad i HEF ble oppfattet som ensidig.

– Det er Den norske kirke som har legitimert nyreligiøsiteten ved å omfavne enhver form for "åndelighet". Det har vært mulig for praktiserende prester samtidig å forsvare troen på reinkarnasjon, sogar troen på spøkelser. Ved en slik altomfavnede holdning har statskirken kunnet oppettholde en medlemstilslutning som det læremessig ikke er grunnlag for. Denne uberettigede tilslutning har bidratt til å sikre kirkelig makt og innflytelse i politikk og samfunnsliv, samtidig som den ikke-kristne overtroen er blitt stueren, mener Fragell.