Hovedside > REPORTASJE > Hvor blir det av støtten fra minoritetsreligionene?

SISTE DEBATT:

10.2.2011
Harald Fagerhus
Vi trenger en religiøs lavalder!

10.2.2011
Martin Knutsen
Frie v.s gode valg?

14.1.2011
Morten Horn:
Myter om helse – og skepsis

15.12.2010
Rune Vik-Hansen
Hva er metafysikk?

15.12.2010
Ole P. Lien:
Tro uten følelser er troløshet

3.12.2010:
Ronnie Johanson:
Al-Kubaisi fortjener vår støtte

16.11.2010
Iver Dreiås:
HEF's Giordano Bruno

28.10.2010:
Sara Azmeh Rasmussen:
En sen beklagelse til HEF

26.10.2010
Bente Sandvig:
Svar til Hadia Tajik

26.10.2010
Didrik Søderlind:
Svar til Roger Christensen

18.10.2010
Roger Christensen:
Klisjeer om Sverigedemokraterna

plain box

Fritanke.no er en uavhengig nettavis for livssyn og livssynspolitikk, eid og finansiert av Human-Etisk Forbund.

Fritanke.no redigeres etter redaktørplakaten.

Redaksjonelt stoff i Fritanke.no står ikke nødvendigvis for Human-Etisk Forbunds regning.

plain box Kontakt
Telefon: 23156020
Fax: 23156021
plain box Besøksadresse
Humanismens Hus
St. Olavs gt. 27
Oslo
plain box Postadresse
Pb 6744, St. Olavs plass
0130 Oslo
plain box Ansvarlig redaktør
Kirsti Bergh
bergh {@} human.no
plain box Journalist
Even Gran
gran {@} human.no

Hvor blir det av støtten fra minoritetsreligionene?

HEF hevder å kjempe på vegne av minoritetsreligionene i livssynspolitikken. Men hvor blir det av støtten fra disse? Synes de det er greit at kristendommen dominerer, eller roper de bare ikke høyt nok? Fritanke.no har snakket med to muslimer og en buddhist.

Tekst: Even Gran
Publisert: 26.3.2007

Islam baserer seg på profeten Muhammeds lære, som han forkynnet på den arabiske halvøya tidlig på 600-tallet. Bildet viser den første suraen (kapittelet) i muslimenes hellige bok, Koranen. Kilde: Wikipedia.
Human-Etisk Forbund blir ofte stående alene, uten støtte fra minoritetsreligionene i kampen for fullt skille mellom kirke og stat, for avskaffelse av kristne formålsparagrafer og lignende.

Hvorfor er det slik? Hvorfor er ikke minoritetsreligionene mer opptatt av likestilling for sin egen religion, i forhold til den dominerende kristendommen? Synes de det er greit at de kristne får dominere gjennom statskirke, kristne formålsparagrafer og KRL-fag? Vi har snakket med to muslimer og en buddhist om saken.

Redd for sekularisme
Basim Ghozlan er imam og forstander i Det islamske forbundet i Oslo. Han understreker at de fleste muslimer ikke opplever statskirkeordningen som noe problem. De færreste tenker så abstrakt.

– Så lenge ting går greit, er man ikke så bekymret. Noen irriterer seg kanskje over at KRL-faget i skolen har for mye kristendom, men de synes det hadde vært verre hvis skolen hadde blitt dominert av anti-religiøs, ateistisk undervisning. Da mener de det er bedre med kristendom, sier han.

– Hva synes du selv? Ønsker du et samfunn med likestilling mellom religioner og livssyn?

– Hvis du spør på den måten, svarer jeg ja. Alle religioner og livssyn bør være likestilt.

– Men er det ikke en logisk konsekvens av dette å avvikle statskirkeordningen, for eksempel?

Basim Ghozlan er redd for et sekularistisk, religionsfientlig samfunn. Foto: Islam.no
 
– Jeg skjønner selvsagt den logikken, men dette kan ha praktiske konsekvenser som vi ikke overskuer og som det er viktig å ta på alvor. Hvis vi avvikler statskirkeordningen kan det for eksempel tenkes at det bevilges mindre penger samlet sett til tros- og livssynssektoren. Hvis samfunnet, på grunn av et skille, begynner å bevege seg i en religionsfiendtlig, sekularistisk retning, kan det tenkes at staten ikke lenger ser like stor grunn til å støtte det religiøse livet økonomisk og på andre måter. En slik utvikling skremmer meg og mange andre muslimer. Derfor har jeg konkludert med at Gjønnes-utvalgets flertallsforslag (mellomløsningen) er det beste i statskirkesaken. Men jeg vil understreke at jeg ikke har noen sterke meninger om dette, og at jeg ikke har ikke fulgt debatten så tett.

– Forstår du at enkelte i HEF kan bli frustrert over at ikke flere muslimer støtter dem i kampen de mener å kjempe også på vegne av muslimer?

– Ja, det forstår jeg. Men samtidig er det mange som synes det er problematisk med en for tett kobling til Human-Etisk Forbund. HEF går imot religioner generelt, og det skremmer mange. Når HEF argumenterer mot kristen innflytelse i denne saken, tenker mange muslimer at det ”kanskje er islams tur neste gang”. Med andre ord; muslimer har ikke tillit til at HEF bare ønsker det gode for islam. Jeg synes derfor HEF bør roe ned religionskritikken, og heller samarbeide med oss religiøse for et samfunn der religion sees på som noe positivt.

Muslimer velger kristendom framfor ”ikke-religion”
Shoaib Mohammad Sultan er tidligere sekretær i Islamsk råd. Han var nylig med på å legge fram Islamsk råds synspunkter overfor Bostad-utvalget som utreder nye formålsparagrafer for skole og barnehage.

Shoaib Mohammad Sultan vil vise hensyn til den kristne majoriteten.
 
Han synes det er greit at kristendommen fortsatt nevnes i formålsparagrafene, og ser ingen grunn til å kjempe sammen med HEF for å få fjernet den kristne forankringen.

– Kristendommen har en historie i Norge, og jeg ser ikke noe problem med at denne religionen nevnes spesielt som en kilde til de verdiene som skole og barnehage skal bygge på, sier han.

Det er først og fremst av hensyn til den kristne majoriteten han mener dette.

– Jeg brenner ikke intenst for saken, men det ser jeg at mange kristne gjør. Og da synes jeg ikke det er riktig av oss muslimer å skape konflikt ved å kreve en fullstendig fjerning av den kristne forankringen.

– Tror du det ville ha nøret opp under anti-islamske holdninger blant de kristne hvis muslimene hadde krevd fjerning? Er det en slik taktisk vurdering som ligger til grunn her?

– Nei, det er det ikke. I hvert fall ikke for min del. Jeg har ikke vært redd for å provosere i mange andre sammenhenger, sier han.

Sultan understreker at det er en grunnleggende islamsk verdi å vise medfølelse og empati, og at det er denne ryggmargsrefleksen som gjør at han synes de kristne formålsparagrafene bør kunne videreføres i en eller annen form.

– Det forslaget vi støtter nevner bare kristendommen og humanismen som to kilder til de verdiene man bør bygge på. I tillegg bør det nevnes at også andre religioner kan være kilder til disse verdiene, slik Buddhistforbundet har foreslått. Med dette i bunnen, tror jeg vi kan finne fram til noe vi alle kan leve med, sier han.

– Synes du også islam burde ha vært nevnt spesielt som en kilde til et godt verdigrunnlag?

– Nei, det synes jeg ikke. Islam har ikke den samme historiske forankringen i Norge som kristendommen. Dette ville også ha vært urettferdig for alle de andre religionene, som da også burde ha vært nevnt.

– Hvordan tror du muslimer flest oppfatter HEFs holdning i saken?

– Jeg tror muslimer setter pris på de prinsipielle holdningene til HEF, men jeg tror de er redd for det de oppfatter som sekularistiske, religionsfiendtlige holdninger. I valget mellom en annen religion og ”ikke-religion”, synes mange muslimer det er like greit at kristendommen får dominere, så lenge dette ikke går på bekostning av den reelle religionsfriheten.

Sultan poengterer at mange også er redd for hva som vil komme isteden, hvis statskirken faller og formålsparagrafene fjernes. Da er det bedre å bevare det bestående, tror mange.

– HEF har en naiv tiltro til menneskerettighetene

Buddhisme er en religion eller filosofi som er basert på læren fra Siddharta Gautama (563-483 fvt). Målet med buddhistisk praksis er å arbeide gradvis mot en tilstand av stabil og varig lykke. Kilde: Wikipedia.
Egil Lothe er leder for Buddhistforbundet. Til tross for at heller ikke han er kristen, synes han i likhet med muslimene det er greit at kristendommen nevnes som kilde til de verdiene skole og barnehage skal bygge på. Heller ikke han er enig med Human-Etisk Forbund på dette punktet. Årsaken til dette er ifølge Lothe at all moral og etikk i et samfunn har religiøse røtter. Derfor ville det ville ha vært en unnlatelsessynd å ikke nevne dette i formålsparagrafene, mener han.

– Ved å nevne kristendommen får man fram at moralnormene i et samfunn har utviklet seg kumulativt. Hvis man ikke nevner de faktiske kildene til moralen, er det viktige komponenter som blir borte, sier han. 

Lothe synes HEF legger for stor vekt på menneskerettighetene. Han synes forbundets tillit til menneskerettighetene blir for enkel og naiv.

– Menneskerettighetene gir uttrykk for begrensninger som stater må holde seg til. De er ikke ment å danne et komplett moralsk verdigrunnlag. Menneskerettighetene er juridiske dokument. De duger ikke som en slags ”moralsk kanon” slik HEF later til å mene, slår Egil Lothe fast.

Egil Lothe mener menneske-rettighetene ikke holder alene. Moral og etikk må ha en religiøs begrunnelse, mener han.
 
Han legger imidlertid til at FNs verdenserklæring om menneskerettighetene kan sies å være et uttrykk for en slags universaletikk, en humanisme som kan være et fundament for vår etikk. Man kan altså snakke om ”verdiene i menneskerettighetene”, uten at disse er eksplisitt uttrykt i selve konvensjonsteksten. 

Valgfrihet er viktig for Lothe. Han synes derfor det kan være greit at skolene arrangerer gudstjenester, så lenge det er valgfritt å melde seg på. Kristen bordbønn har han vanskeligere for å akseptere, siden dette er langt vanskeligere å reservere seg mot.
 
– Kunsten er å finne en balansegang der man aksepterer sin egen kulturbakgrunn, samtidig som man gir rom for andre, sier han.

Ikke redd for sekularisme
Lothe og buddhistene deler ikke muslimenes frykt for et ”sekulært samfunn”.

– Buddhismen er allerede styrt av en konfutsiansk etikk som har mye til felles med den sekulære etikken. Vi er vant til å skille mellom identitet som samfunnsborger og identitet som religiøs utøver. Dette skiller buddhismen fra islam og kristendommen, sier Lothe.

Men selvfølgelig: Heller ikke Lothe og buddhistene ønsker seg et samfunn som er anti-religiøst eller anti-åndelig.

– Vi synes det skal være rom for religion i det offentlige rom, men for oss er det viktig at alle skal føle seg likeverdig.

– Når dere ønsker at kristendommen skal nevnes i formålsparagrafene, er det av frykt for reaksjoner fra det kristne flertallet?

– At de kristne føler sterkt for dette er irrelevant for oss. Vi mener den versjonen som nevner kristendommen og humanismen er det beste forslaget.

Her legger Lothe imidlertid inn et sterkt forbehold. Han understreker at det er svært viktig at også andre religioner og livssyn nevnes som kilder til de verdiene skolen og barnehagen skal bygge på.

– En ny paragraf må ha med dette, ellers kan vi ikke støtte den, understreker Lothe.

Han forteller at Buddhistforbundet la fram forslag om å få med en formulering om at også ”andre religioner og livssyn” måtte nevnes, og har håp om å få med et flertall på dette

Når det gjelder statskirken er imidlertid HEF og buddhistene helt på linje.

– I denne saken har vi uttalt at vi ønsker å avvikle statskirkeordningen, men vi vil gjerne videreføre støtteordningen til tros- og livssynsamfunn slik den er i dag, sier Lothe.