Hovedside > REPORTASJE > Mot sluttspurt i statskirkedebatten

SISTE DEBATT:

10.2.2011
Harald Fagerhus
Vi trenger en religiøs lavalder!

10.2.2011
Martin Knutsen
Frie v.s gode valg?

14.1.2011
Morten Horn:
Myter om helse – og skepsis

15.12.2010
Rune Vik-Hansen
Hva er metafysikk?

15.12.2010
Ole P. Lien:
Tro uten følelser er troløshet

3.12.2010:
Ronnie Johanson:
Al-Kubaisi fortjener vår støtte

16.11.2010
Iver Dreiås:
HEF's Giordano Bruno

28.10.2010:
Sara Azmeh Rasmussen:
En sen beklagelse til HEF

26.10.2010
Bente Sandvig:
Svar til Hadia Tajik

26.10.2010
Didrik Søderlind:
Svar til Roger Christensen

18.10.2010
Roger Christensen:
Klisjeer om Sverigedemokraterna

plain box

Fritanke.no er en uavhengig nettavis for livssyn og livssynspolitikk, eid og finansiert av Human-Etisk Forbund.

Fritanke.no redigeres etter redaktørplakaten.

Redaksjonelt stoff i Fritanke.no står ikke nødvendigvis for Human-Etisk Forbunds regning.

plain box Kontakt
Telefon: 23156020
Fax: 23156021
plain box Besøksadresse
Humanismens Hus
St. Olavs gt. 27
Oslo
plain box Postadresse
Pb 6744, St. Olavs plass
0130 Oslo
plain box Ansvarlig redaktør
Kirsti Bergh
bergh {@} human.no
plain box Journalist
Even Gran
gran {@} human.no

Mot sluttspurt i statskirkedebatten

- Det viktigste Arbeiderpartiet skal ta stilling til på sitt landsmøte er hva slags stat vi skal ha, sa Jens Brun-Pedersen da han møtte teologiprofessor Jacob Jervell til en av de siste statskirkedebattene før partiets landsmøte. Jervell hevdet ordningen er en garantist for viktige rettigheter.

Tekst og foto: Jon Rogne
Publisert: 17.1.2007

Tilhenger og motstander av skille: Jens Brun-Pedersen og Jacob Jervell.
I april samles Arbeiderpartiet til landsmøte, og med partiets nøkkelposisjon i stat-kirke-spørsmålet, er det er liten tvil om at det kan være der den framtidige ordningen for Den norske kirke vil avgjøres. Gårsdagens åpne møte i regi av Arbeiderpartiet i Ullensaker kommune var derfor kanskje siste debattmøte før partiet samler seg til et vedtak.

Derfor var da også engasjerte humanister som Levi Fragell, tidligere generalsekretær i Human-Etisk Forbund Lars Gule og lederen av Humanistiske sosialdemokrater, Vinjar Tufte, møtt opp i tillegg til debattmøtets panel: teologiprofessor Jacob Jervell, leder i Oslo Bispedømmeråd, Knut Lundby, samt pressesjef for Human-Etisk Forbund Jens Brun-Pedersen.

At statskirkespørsmålet skal engasjere de mange passive kirkemedlemmer som er redde for å miste folkekirken sin bar ikke oppmøtet preg av.  Bare et 40-talls personer var møtt opp.

- Garantist for viktige rettigheter
Teologiprofessor emeritus Jacob Jervell har markert seg som en ihuga statskirketilhenger, og han la da også vekt på det han mener er den gunstige vekselvirkningen mellom stat og kirke i dagens ordning. på den ene siden er statskirken en leverandør av statens verdigrunnlag, og på den andre siden har staten dekket opp for et mulig underskudd av demokrati i kirken.

Ifølge Jervell er statskirkeordningen slett ikke noe hinder for religionsfriheten.

- Til de som kritiserer ordningen for å bryte med menneskerettighetene vil jeg si at statskirken tvert imot er en garantist for viktige rettigheter, som for eksempel retten til liv fra unnfangelsen av. Statskirken gir statens innbyggere en trygghet som sekulære stater ikke har lykkes med, slik som i Jugoslavia og andre østeuropeiske stater, hevdet Jervell.

Human-Etisk Forbunds Jens Brun-Pedersen viste på sin side til at bare 29 prosent ifølge en undersøkelse referert i A-magasinet tror på en gud eller en annen høyere makt.

- Det er ikke overraskende, når 90 prosent av medlemmene i den norske kirke er medlemmer uten å ha valgt det selv. Kirken for mange i dag stort sett seremonileverandør ved viktige begivenheter i livet, sa han. Men han påpekte at kirkens tjenester er ikke et statlig velferdstiltak, men tjenester tilbudt av et trossamfunn.

Brun-Pedersen argumenterte også for at Ap-medlemmer som mener dagens system sørger for å holde de mørke kreftene i kirken i sjakk tar feil.

- Etter mitt syn er det lite vilje til likestilling i kirken i dag, mens det i Sverige har vært en økende innflytelse fra liberale teologer som ønsker en åpen og inkluderende kirke etter at de skilte stat og kirke.

Han mente dessuten at et skille på mange måter vil ville være til fordel for kirken selv. Blant annet vil det trolig vil øke medlemsdemokratiet når beslutninger som tas ikke overstyres av personer som har gått til valg på helt andre saker enn de kirkepolitiske. Trossamfunn må styre og organisere seg som de vil uten innblanding utenfra. Det er det tros- og organisasjonsfriheten dreier seg om.

Brun-Pedersen trakk fram at det flere ganger er slått fast at statskirkeordningen er i strid med menneskerettighetene, senest av Norsk Senter for Menneskerettigheter.

- Selv om det er mange som har fokus på hva som vil skje med kirken, er det hva slags stat vi skal ha i framtiden som er det viktigste spørsmålet Arbeiderpartiet må ta stilling til på sitt landsmøtet i april. Arbeiderpartiet har nå en sjanse til å sette gode spor etter seg. Et skille er det eneste riktige og i tråd med partiets historiske innsats for minoriteter som føler seg krenket i inn- og utland, avsluttet Brun-Pedersen.

Avpassing av farten
Oslo Bispedømmeråds leder, Knut Lundby, sammenlignet den pågående prosessen med å kjøre inn på en motorvei. Man må avpasse farten så man verken risikerer å kjøre for fort inn og forstyrre trafikken der, eller å kjøre for sakte inn og risikere å bli stående igjen.

- Uansett vil ikke en endring av statskirkeordningen bli virksom før tidligst 2014, kanskje så sent som i 2030, avhengig av Stortingets behandling av saken. Mye kommer til å skje i denne tiden, derfor må dette planlegges slik at man tar hensyn til alle parter, både de som vil inn med en gang og de som ikke vil inn i det hele tatt, for at dette skal gå bra, fortsatte Lundby sin motorveiparallell.

På tross av problemene med kirkens medlemsregistrering, er det ifølge Lundby et udiskutabelt flertall som ønsker å stå i folkekirken.

- Det er demokratisk å ta hensyn til dette, mente Lundby, men han medga at det å samtidig skulle følge menneskerettighetene og fjerne diskriminering ikke er enkelt.

Han var av den oppfatning at paragraf 12 i grunnloven, som krever at minst halvparten av regjeringsmedlemmene må være medlemmer av statskirken, må fjernes.

- Det er prinsipielt er riktig å gå inn for skille stat og kirke, men det er likevel ikke er riktig på grunn av den sosiale og kulturelle situasjonen vi har i Norge. Et brått skille vil gjøre mange hjemløse i forhold til kirken. En mellomløsning, det vil si en folkekirke forankret i egen lov utenfor Grunnloven, vil beholde kirkens rolle som folkekirke, mente Lundby.

Han tilbakeviste dermed det han kaller en ubegrunnet frykt for at folkekirken bare kan sikres ved fortsatt statskirkeordning som i dag.

- Statens likebehandling av borgerne viktigst
En av de som tok ordet i den påfølgende debatten var tidligere generalsekretær i Human-Etisk Forbund, Lars Gule, som tydelig ikke lagt bort sitt engasjement. Han viste til Jervells tidligere opprør mot konservative krefter i kirken, og at dette gir et stikk motsatt bilde av Jervells påstand om at kirken har gått i spissen for menneskerettsutviklingen i Norge.

Også Gule ønsker å flytte fokus fra kirken til staten i denne saken.

- Det aller viktigste er at staten behandler sine borgere likt. Det er fullt mulig å gi staten et livssynsnøytralt verdigrunnlag. En statskirke er ikke en nødvendig forutsetning for religionsfrihet. USA, India og en rekke andre land er gode eksempler på dette, hevdet Gule, som mente at det er en underliggende frykt for muslimer som ligger til grunn for manges ønske om en fortsatt statskirke.

Også en annen gammel ringrev fra Human-Etisk Forbund, Levi Fragell, meldte seg på. Han viste til situasjonen i Sverige, der kirken ringer inn til helgen som den har gjort i generasjoner tidligere. Dette vil nok ikke endre seg når diskrimineringen avsluttes, og sparket til Senterpartiet som han mener bringer inn skremselspropaganda i debatten.

- Et skille mellom stat og kirke er i samsvar med den moderne tid, og som mangeårig Arbeiderpartimann vil jeg ta det tungt om Arbeiderpartiets landsmøte følger Senterpartiets linje i denne saken, fremhevet han.

Humanistiske Sosialdemokraters Vinjar Tufte trakk fram Arbeiderpartiets lederansvar i denne saken.

- I verste fall kan Arbeiderpartiet ende opp med å gå fullstendig på tvers av partiets øvrige verdier i denne saken, advarte Tufte, som oppfordret partimedlemmer til å gi sin mening tilkjenne og engasjere seg sterkere i sluttspurten.

Blant de som tok ordet var det både tilhengere og motstandere av et skille, tilhengere og motstandere av folkeavstemning om statskirkens framtid, samt de som ikke så det problematiske i at halvparten av regjeringens medlemmer må være statskirkemedlemmer - siden den andre halvparten representerte de langt færre som ikke er medlemmer i statskirken.

Leder i Ullensaker Arbeiderpartilag, Ole Nafstad, hadde skiftet overbevisning og blitt mot statskirken.
Også lederen av Ullensaker Arbeiderparti, Ole Nafstad, tok ordet, men presiserte at det var som privatperson. Han ga uttrykk for at han i løpet av senere tid hadde endret standpunkt fra å være statskirketilhenger til å gå inn for et skille.

- Jeg ser problemet med å gå imot et tilsynelatende flertall i befolkningen, men det er prinsipielt uforsvarlig å gå for en videreføring av statskirken, sa han.

Uenige om diskriminering
Debattpanelen var uenige om spørsmålet om diskriminering. Jacob Jervell var kritisk til statskirkemotstandernes bruk av begrepet. Han kunne ikke se at diskriminering er noe problem i dag, og neppe viktig nok til å kreve et skille.

Jervell trakk også fram at det er meningsløst å skulle ha religionsnøytralitet som mål, siden det også finnes ikke-humane livssyn.

Jens Brun-Pedersen hevdet på sin side at staten må være livssynsnøytral og ha lovverk som beskytter mot f.eks fascister, men der alle livssyn må aksepteres så lenge de ikke bryter med norsk lov.

Knut Lundby trakk fram som et kjernepunkt de mange tause medlemmer i statskirken, noe han mente kommer til uttrykk nettopp ved de fulle julegudstjenestene. Han fikk siste ord i debatten og avsluttet med å understreke at det viktigste i det videre arbeidet er å ta hensyn til at så mange mennesker ønsker å videreføre dagens ordning.

Så gjenstår det å se hvilke anbefalinger Arbeiderpartiet vil følge når det samles til landsmøte i april.