Hovedside > REPORTASJE > – Giske har lykkes

SISTE DEBATT:

10.2.2011
Harald Fagerhus
Vi trenger en religiøs lavalder!

10.2.2011
Martin Knutsen
Frie v.s gode valg?

14.1.2011
Morten Horn:
Myter om helse – og skepsis

15.12.2010
Rune Vik-Hansen
Hva er metafysikk?

15.12.2010
Ole P. Lien:
Tro uten følelser er troløshet

3.12.2010:
Ronnie Johanson:
Al-Kubaisi fortjener vår støtte

16.11.2010
Iver Dreiås:
HEF's Giordano Bruno

28.10.2010:
Sara Azmeh Rasmussen:
En sen beklagelse til HEF

26.10.2010
Bente Sandvig:
Svar til Hadia Tajik

26.10.2010
Didrik Søderlind:
Svar til Roger Christensen

18.10.2010
Roger Christensen:
Klisjeer om Sverigedemokraterna

plain box

Fritanke.no er en uavhengig nettavis for livssyn og livssynspolitikk, eid og finansiert av Human-Etisk Forbund.

Fritanke.no redigeres etter redaktørplakaten.

Redaksjonelt stoff i Fritanke.no står ikke nødvendigvis for Human-Etisk Forbunds regning.

plain box Kontakt
Telefon: 23156020
Fax: 23156021
plain box Besøksadresse
Humanismens Hus
St. Olavs gt. 27
Oslo
plain box Postadresse
Pb 6744, St. Olavs plass
0130 Oslo
plain box Ansvarlig redaktør
Kirsti Bergh
bergh {@} human.no
plain box Journalist
Even Gran
gran {@} human.no

– Giske har lykkes

Er det fordi han er en jovial trønder at kirkeminister Trond Giske kan si hva som helst uten at det hefter ved ham? De tre politiske redaktørene Trine Eilertsen, Marie Simonsen og Ingrid Skjøtskift kommenterer Giskes retoriske budskap og opptreden i statskirkedebatten.

Tekst: Kirsti Bergh
Publisert: 30.3.2007

Trine Eilertsen, Marie Simonsen og Ingrid Skjøtskift er enige i at Trond Giske langt på vei har lykkes med sin folkekirke-retorikk. Foto: Guri Dahl/SMK
”Folket” og ”åpen og inkluderende folkekirke” fremstår som de viktigste begrepene for kirkeminister Trond Giske i debatten om forholdet mellom stat og kirke. Han presenterte resultatet av høringsrunden som et flertall for fortsatt statskirke, han har brukt kirkens holdning til homofili og musikksensur i kirkerommet som eksempler på hvordan det vil bli hvis kirken får styre seg selv. I forrige uke møtte han opp i Holmgangstudio med en stabel av høringsuttalelser for å vise hvor massivt flertallet for fortsatt statskirke er.

Politisk redaktør i Bergens Tidende, Trine Eilertsen, mener det å gjøre det i utgangspunktet prinsipielle spørsmålet om statskirken til et spørsmål om folkeviljen, er et av Giskes mest vellykkede retoriske grep i denne debatten.

– I utgangspunktet burde dette ha vært en prinsipiell debatt, men i stedet har Giske nå ført oss dit hen at det avgjørende spørsmålet er ”Hva vil folket?”. Samtidig har han ikke kommet med noe som bidrar til en folkelig debatt. Hans bidrag er nærmest å spørre om vi vil ha det slik vi alltid har hatt det, eller slik de skumle biskopene vil det?

Eilertsen beskriver Giskes argumentasjon som en retorikk om folket og hva folket vil. Denne retorikken er vellykket også fordi den parkerer det prinsipielle, og dette vet Giske.

– Giskes har ikke gjort noe for å heve den prinsipielle debatten. Statskirken er vanskelig å forsvare prinsipielt sett, men enklere å forsvare hvis du ligger unna den prinsipielle debatten. Giskes retorikk er vellykket i den forstand at han har greid å holde den prinsipielle debatten unna og dermed har lyktes ganske langt på vei i sitt prosjekt, påpeker Eilertsen.

– Det er en veldig populistisk og derfor effektiv retorikk.

Politisk redaktør i Adresseavisen, Ingrid Skjøtskift, mener Giske som politisk debattant har manøvrert dyktig.

– Han har klart å gjøre sitt standpunkt til det folkelige standpunkt og det motsatte standpunktet til det som skaper strid. Det er smart det.

Marie Simonsen, Dagbladet, er forundret over at Giske slipper unna. Foto: Merete Haseth 
Politisk redaktør i Dagbladet, Marie Simonsen mener Giske i beste fall driver og trikser med tall. Det gjelder både framstillingen av at høringsuttalelsene viser et massivt flertall for statskirke, men også framstillingen av den interne høringen i Arbeiderpartiet.

– Jeg husker ikke om det var Giske eller Kolberg, men en av dem gikk ut og erklærte at et klart flertall i partilagene var for å beholde statskirken. Men langt fra alle hadde svart, blant annet fordi de var delt.

– Jeg lurer på hva som er tanken bak stadig å gå ut og påpeke at det er et folkekrav, når han samtidig sier at det skal være en åpen debatt med konklusjon på landsmøtet. Det virker som om de ønsker at premisset for debatten skal være at det er et folkekrav å beholde statskirken, men er det så sikkert? Jeg tror også det er et flertall som ønsker det, men hvor begrunnet er det egentlig? Er det noe som har vært oppe til prinsipiell diskusjon? Nei, overhodet ikke.

– Vil du si at det han driver med er maktmisbruk?

– Jeg vil nøye meg med å si at jeg er forbauset over at han la så sterke føringer på debatten tidlig i forhold til prosessen som var satt i gang internt i Arbeiderpartiet og som skulle være åpen fram til landsmøtet. Når han går ut og konkluderer slik han gjør, legger han sterke føringer på debatten. Det er ekstremt uheldig for saken, fordi det er i Arbeiderpartiet saken kommer til å bli avgjort.

Slipper unna med selvmotsigende argumentsjon
Både Simonsen og Eilertsen synes det er paradoksalt at Giske på den ene siden bruker demokratiunderskuddet i kirken som et argument for fortsatt statskirke, samtidig som han presenterer et knapt flertall i høringsrunden blant menighetsråd, utgått fra en valgdeltagelse på 3-4 %, som om det var et massivt ja i en folkeavstemning.

– Han har klart å gjøre sitt standpunkt til det folkelige standpunkt og det motsatte standpunktet til det som skaper strid. Det er smart det.

Ingrid Skjøtskift, Adresseavisen
 

Hva er det som gjør at han gang på gang slipper unna med den retorikken?

– Det forundrer meg veldig at han slipper unna med det. Det er et mysterium at selv om det blir påpekt gang på gang at her jukser han med tallene, fortsetter han å gjøre det. Så blir det en vedtatt sannhet. Det sies at noe ikke blir en sannhet selv om man sier det gang på gang, men det stemmer ikke, det blir faktisk det, sier Simonsen.

Hun synes det virker som journalister generelt er litt sløve som ikke stiller spørsmål om dette.

– Jeg tror ikke tilstrekkelig mange journalister er opptatt av inkonsistensen. Dessuten tror jeg de i det store og hele er enige med ham. Veldig mange lederskribenter er for et skille, men størsteparten av journalistene som dekker saken er nok ikke så veldig engasjerte, og det avspeiler seg i journalistikken, sier Eilertsen.

Giske spiller på fordommer
Da ikke-kristne julesanger ble sensurert i Førde kirke i forbindelse med en julekonsert i fjor, uttalte Giske at det var et eksempel på hvordan kirken kan bli dersom statskirkeordningen avvikles: ”nemlig at vi får en snevrere og mindre inkluderende kirke”.

Trine Eilertsen, Bergens tidende, synes Giske spiller på fordommer.
Foto: BT
– Jeg synes Giske til en viss grad spiller på fordommer om hva som vil skje ved et skille, og jeg tror han gjør det veldig bevisst, sier Trine Eilertsen.

Både Eilertsen og Simonsen trekker fram hvordan Giske bruker biskop Kvarme og saken om den homofile vikarpresten i Oslo som et skrekkeksempel på hvordan det vil gå hvis kirken skal få bestemme mer over seg sjøl.

– Giske argumenterer med at staten er en garantist for at kirken skal være liberal, men det har den jo overhodet ikke vært. Biskop Kvarme ble utnevnt som følge av politisk styring, påpeker Simonsen.

Både Eilertsen, Skjøtskift og Simonsen er skjønt enige om at Giskes målgruppe er folket, men de er ikke helt enige i karakteristikken.

Skjøtskift mener han snakker til det brede lag av folket.

– Jeg tror Giske gjennom sin retorikk når fram til de aller fleste av oss, de hverdagskristne, som går i kirka av og til og ønsker å ha den der ved livets store begivenheter. Jeg tror han har truffet noe i folk som bekrefter det at selv om folk ikke har et aktivt forhold til kirka, betyr det noe for dem at den er der for dem slik den er i dag. Etter mitt syn er det mange i debatten som har undervurdert de hverdagskristne, sier Skjøtskift.

– Jeg synes Giske til en viss grad spiller på fordommer om hva som vil skje ved et skille, og jeg tror han gjør det veldig bevisst.

Trine Eilertsen, Bergens tidende
 

– Han snakker til den store likegyldige massen av nordmenn som egentlig ikke er så opptatt av hva som skjer i kirken, men som ønsker å ha et lavterskeltilbud alle kan føle seg hjemme i, sier Eilertsen.

– Men jeg tror dette folkeflertallet også hadde hatt evnen til å delta i en prinsipiell debatt, hvis de hadde blitt invitert til det.

Simonsen påpeker at Giske i tillegg snakker til sitt eget parti hvor målet er at landsmøtet i april skal gå for sentralstyrets ”bastardløsning” med fjerning av paragraf to, men fortsatt statsstyring.

– Giske forsøker å fremstå som en som skjønner det prinsipielle, men som likevel må si at ”her er det så massiv motstand mot å skille kirke og stat så det har vi nesten ikke mandat til”. Han er i ferd med å lykkes i å skape en virkelighetsforestilling der det bare er Human-Etisk Forbund og konservative i kirken – hedninger og reaksjonære kristne – som ønsker skille.

Trond Giske møtte han opp i Holmgangstudio med en stabel av høringsuttalelser for å vise "hvor massivt flertallet for fortsatt statskirke er". – På denne måten greier han å parkere den prinsipielle diskusjonen, mener Trine Eilertsen.
 
– I hvor stor grad tror du han når målgruppene?

– Jeg tror han i skremmende grad når fram til dem. Han er en smarting. Han vet hvor han treffer folk. Men det er en risikosport, fordi det er mange som gjennomskuer ham blant de som følger debatten mer inngående, sier Simonsen.

Eilertsen er enig og påpeker at Giske i stedet for å snakke om hvordan folk kan være med på å påvirke kirken sin – for hvor mange vet hvordan de kan påvirke en selvstendig kirke – heller snakker om hvor ille kirken blir hvis den får mer selvstendighet.

– I dag er jo folk passive fordi de vet at dette tar de sentrale myndigheter seg av. Giske sier at kirken skal få slippe mer løs når den blir mer demokratisk, men det kommer ikke til å skje. Man må starte i den andre enden og gi folk mer mulighet til å påvirke for at de skal gjøre det.

Tror ikke uredelig framstilling vil slå tilbake
Både Kirkerådet og flere innenfor Den norske kirke og livssynsminoritetene oppfatter Giskes framstilling av høringssvarene som uredelig – og har også påpekt det.

Skjøtskift tror ikke det vil slå tilbake på Giske.

– Dette er først og fremst en politisk debatt, der det er saklig uenighet mellom de miljøene og Giske. Han er kjent for å være tøff debattant og maktpolitiker. Dette er ikke første gang politiske motstandere misliker hans retorikk og politikk.

– Han er en smarting. Han vet hvor han treffer folk. Men det er en risikosport, fordi det er mange som gjennomskuer ham blant de som følger debatten mer inngående.

Marie Simonsen, Dagbladet

Simonsen tror det kan komme til å slå tilbake, hvis kritikken kan komme litt klarere til uttrykk.

– Man har ikke fått fram hvor lite støtte det egentlig ligger i høringssvarene. Kanskje noen burde være like rått populistiske i bruken av tallmaterialet for at dette skal synke inn. Dette er jo det klassiske eksempelet på at det finnes tre former for løgner – løgn, forbannet løgn og statistikk.

Alle tre tror Giske blir viktig for utfallet av saken, både fordi han er statsråd som vil bli lyttet til på landsmøtet til Ap og fordi Arbeiderpartiet sitter med en nøkkelrolle for saken i Stortinget.

De er også enige om at sentralstyret i Arbeiderpartiets kompromissforslag er absurd, men Simonsen mener likevel ”bastardløsningen” er godt politisk håndverk.

– Jeg mener det er det i den forstand at det er spiselig for alle parter i Arbeiderpartiet. Jeg tror kanskje forslaget også kan gå gjennom i Stortinget. Det er for mange som vil avskaffe statskirken og som ser at alternativet til denne løsningen er å frede statskirken i lang tid framover. Men det er et uoversiktig landskap, de fleste partier vil antagelig fristille representantene sine i et slikt spørsmål. Før noen går og teller vet man ikke hvor de står, sier Simonsen.

Ikke så engasjert i kirkens indre liv
Nylig måtte stortingsrepresentanter og statsråder stå til rette om når de sist hadde deltatt i menighetsrådvalg. Av Aps statsråder var det bare Knut Storberget som kunne gi et positivt svar, statsråd Giske svarte ikke på henvendelsen. Muligens stikker ikke Giskes demokratiengasjement for kirken så dypt, men hva er det som driver Giske?

– Nå er det vanskelig å uttale seg om innsiden på folk, men jeg tror Giske har et ståsted som ganske mange som ikke er så veldig tett på kirken har: nemlig en ”kjekt å ha”-holdning overfor den. Det er fint å ha et fint hus å gifte seg i, å feire barna sine i. Dessuten vinner han mange velgere på det. Sjansen for å vinne velgere er større hvis du står for det bestående. Det er som med monarkiet: ”det går greit, det fungerer så fint og tenk om vi får den og den som president; er nå dette noe å bråke for?” Det er ikke sånn du vinner velgere.

– Hvor engasjer han er i kirkens indre liv, er jeg usikker på, utover at han ønsker å påvirke kirkens indre liv, sier Eilertsen.

Giske er opptatt av hvor det til en hver tid er riktig å legge seg, men særlig prinsipielt er det ikke, sier Simonsen.

– Det er politikk. Det viser jo hvorfor vi ikke skal ha statskirke. Politikk og religion bør ikke blandes. Det tro jeg også Giske er enig i, hvis du spør ham. Likevel driver han stadig og blander de to ganske kraftig.