Hovedside > REPORTASJE > Tør ikke stå åpent fram i frykt for utstøting

SISTE DEBATT:

10.2.2011
Harald Fagerhus
Vi trenger en religiøs lavalder!

10.2.2011
Martin Knutsen
Frie v.s gode valg?

14.1.2011
Morten Horn:
Myter om helse – og skepsis

15.12.2010
Rune Vik-Hansen
Hva er metafysikk?

15.12.2010
Ole P. Lien:
Tro uten følelser er troløshet

3.12.2010:
Ronnie Johanson:
Al-Kubaisi fortjener vår støtte

16.11.2010
Iver Dreiås:
HEF's Giordano Bruno

28.10.2010:
Sara Azmeh Rasmussen:
En sen beklagelse til HEF

26.10.2010
Bente Sandvig:
Svar til Hadia Tajik

26.10.2010
Didrik Søderlind:
Svar til Roger Christensen

18.10.2010
Roger Christensen:
Klisjeer om Sverigedemokraterna

plain box

Fritanke.no er en uavhengig nettavis for livssyn og livssynspolitikk, eid og finansiert av Human-Etisk Forbund.

Fritanke.no redigeres etter redaktørplakaten.

Redaksjonelt stoff i Fritanke.no står ikke nødvendigvis for Human-Etisk Forbunds regning.

plain box Kontakt
Telefon: 23156020
Fax: 23156021
plain box Besøksadresse
Humanismens Hus
St. Olavs gt. 27
Oslo
plain box Postadresse
Pb 6744, St. Olavs plass
0130 Oslo
plain box Ansvarlig redaktør
Kirsti Bergh
bergh {@} human.no
plain box Journalist
Even Gran
gran {@} human.no

Tør ikke stå åpent fram i frykt for utstøting

På mandag skal Stortinget ha åpen høring om formålsparagrafene i skole og barnehage. I den anledning gjengir vi i dag ett av de brevene HEF stadig får om saken.

Tekst: Even Gran
Publisert. 5.9.2008

– Det ble bare et brev denne gangen. Jeg har nok et behov for å ytre meg der jeg tross alt føler jeg tør, skriver innsenderen.
 
HEF får stadig brev fra folk som rapporterer om personlige opplevelser med skolevesenet og barnehagene, og hvordan disse institusjonene brukes til å formidle den "kristne kulturarven" på ulikt vis.

Her spiller den kristne formålparagrafen i skole og barnehage en sentral rolle.

Åpen høring på mandag
Mandag skal det være en åpen høring på Stortinget om formålsparagrafene, etter at forhandlingene om en ny formålsparagraf med langt svakere kristen forankring (Bostad-utvalgets forslag) strandet før sommeren.

Anonym rapport
I den anledning gjengir vi i dag et brev som har blitt sendt til HEF, og sier noe om hvordan skolen- og barnehagens kristne formålsparagraf, og de holdningene som ligger bak forsvaret av disse, kan oppleves for en som står utenfor det kristne fellesskapet.

Brevet er ikke skrevet for å bli publisert offentlig, men vi har fått lov til å legge det ut anonymt.

BREV TIL HUMAN-ETISK FORBUND:

Fra NN, 22. august 2008

Ang. brev til departementet om kristen formålsparagraf i barnehager

Vedlagt ligger en kopi av brevet jeg skrev til Kunnskapsdepartementet i forbindelse med at mitt barn har begynt i barnehage. (se under, red komm.).

Jeg vet ikke om et slikt brev har noen særlig nytteverdi. Å skrive innlegg i aviser nøler jeg med fordi jeg frykter det skal bli for tøft for meg å bli identifisert i mitt nærmiljø som en ”kristenmotstander”.

Ved en tidligere anledning skrev jeg brev til skolesjefen her i min kommune i et forsøk på å få endelig klarhet i om den kristne praksis som foregikk ved mine to eldste barns skole, var noe jeg var ”lovpålagt” å finne meg i. Alle henvendelser til skolen ble enten ignorert eller møtt med understreking av at elevene skal lære om kristendommen men at undervisningen ikke skal være forkynnende.

Siden en av de tingene jeg hadde reagert på var at skoledagen ble startet med å be fadervår, opplevde jeg jo slett ikke at saken var avklart etter den praktiske informasjonen skolen sendte meg.

Derfor skrev jeg et utfyllende brev til skolesjefen. Det ble da fastslått at fadervår er å betrakte som forkynnelse og derfor ikke lov. Men brevet mitt ble sitert i lokalavisen, og en del personer, inkludert mitt ene barns klasseforstander, benyttet anledningen til å, etter mitt syn, avsløre at de mener kristendommen skal være en kam til å kjøre alle under, og at de føler seg rimelige når de vil tillate at ikke-kristne kan få fritak fra kristne aktiviteter i skolen.

To SV-politikere og en tidligere rektor forsvarte ideen om en religionsnøytral skole, ellers må jeg si at jeg får følelsen av at man nærmest tråkker folk personlig på tærne ved å ytre ønske om større rom for ikke-kristelig og ikke-religiøs oppdragelse av barn i offentlig skole og barnehage.

Det forundrer meg sånn at tilsynelatende så mange opplever det som meningsfylt å holde fast på kristne aktiviteter i skole og barnehage når de samtidig vet at ikke-kristne opplever dette som problematisk og diskriminerende. Det sier meg at det vil gå lang tid før det er generell forståelse og toleranse blant den kristne befolkningen som muliggjør endringer til et mer likeverdig skole- og barnehagetilbud mellom kristne og ikke-kristne.

I lys av dette er det jeg frykter konsekvensene av å stå åpent frem med synspunktene mine i et oversiktlig lokalmiljø hvor jeg selv endatil er tilflyttet. Så det ble et brev direkte til departementet denne gangen. Om det har noen nytteverdi for HEF å motta kopi av det brevet vet jeg jo heller ikke. Jeg har nok et behov for å ytre meg der jeg tross alt føler jeg tør.

Jeg kommer selvsagt til å be om at mitt barn ikke taes med på kristne aktiviteter eller utsettes for direkte forkynnende praksis i barnehagen, og hvordan barnehagehverdagen da vil arte seg er jeg rett og slett litt nervøs for. Kanskje gjør jeg barnet mitt en større tjeneste her og nå ved å bare la barnet ”henge med”.

Uansett vil barnehagesituasjonen vår, for min del, være en tålmodighetsprøve. Med en tålmodighet som egentlig ble strukket bra nok i fjor på grunn av problemene på skolen.

Dersom HEF har informasjonsmateriell eller hva som helst som kan gi meg noe å arbeide videre med og som kan bidra til å holde moralen oppe, er alt av interesse.

Jeg takker for det arbeidet dere har gjort og gjør og takker rett og slett for at HEF er.

Mvh
NN.

KOPI AV BREV TIL KUNNSKAPSDEPARTEMENTET:

Fra NN, 21. august 2008

Kristne formålsparagrafer i barnehager

Mitt barn på to år har nettopp begynt i barnehage. Vi har fått utdelt årsplan for barnehagen og i den står følgende: ”Barnehagen skal hjelpe til med å gi barna en oppdragelse i samsvar med kristne grunnverdier”. Dette ifølge §1 i Barnehageloven.

Videre heter det under ”Barnehagens pedagogiske virksomhet”:

Oppdragelsen i barnehagen skal bygge sin virksomhet på kristne grunnverdier. Med det mener man at man skal lære barna nestekjærlighet og forståelse for at andre kan være annerledes enn oss. Vår målsetting: - synge før og etter maten, - formidle budskapet ved jul og påske, - synge sanger med kristne grunnverdier, - delta på julegudstjeneste, - være rettferdig overfor hvert enkelt barn, - lære å be om unnskyldning.

Jeg reagerer negativt på at den kristne formålsparagrafen skaper en forrang for kristne barn hvor mitt barn blir en som ”kan være annerledes enn oss”. Som human-etisk stillingstakende er det uønsket for meg at mitt barn skal delta i kristenforkynnende aktiviteter. Hvordan og hvorfor så små barn skal ”lære om” kristent liv slik det forventes for skolebarn er for meg et betimelig spørsmål. Jeg tenker selvsagt nå på hverdagen og det pedagogiske innholdet i barnehagen. Jeg ønsket en barnehageplass for barnet mitt, ikke hjelp til en kristen oppdragelse, og det er ubehagelig å selv måtte stå fram og be om unntak. Jeg opplever den kristne formålsparagrafen som et problem.

Jeg reagerer også negativt på at den kristne teologien kamufleres bak de såkalte ”kristne grunnverdiene”; nestekjærlighet, toleranse for andre, rettferdighet, høflighet osv. Selvsagt er jeg ikke uenig i at mitt barn skal oppdras i tråd med disse verdiene og de kan vel knapt ansees som ”kristne” men snarere allmennmenneskelige? Disse verdiene står i alle fall høyt i kurs i vårt hjem og vi er ikke kristne.

Men bak all bordbønn, salmesang, kristne julebudskap og gudstjenester, ligger jo den kristne teologi og de kristne dogmene som for barna blir innlært som selvfølgelige sannheter. Og dette skjules i barnehagens måte å beskrive kristendommens rolle i barnehagen. Jeg opplever det som et forsøk på å manipulere meg til å akseptere at barnet mitt oppdras kristent i barnehagen.

Dette brevet må ansees som en protest mot at offentlige kommunale barnehager skal ha kristen formålsparagraf. Og det er en protest mot at barn av kristne hjem får en sosial fordel i barnehagene som følge av at de er ”oss” som viser forståelse for de som ”kan være annerledes enn oss”.

Som en kuriositet kan jeg nevne et utsagn fra en kristen lokalpolitiker da han uttalte sin skuffelse over at det ikke skulle være lov å starte skoledagene med fadervår, til lokalavisen her: ”man får inntrykk av at kristne ritualer er noe farlig som ikke-kristne må få slippe for enhver pris”, om ikke ordrett, så er poenget korrekt gjengitt.

Jeg opplever det ikke som om ”kristne grunnverdier” handler så mye om rettferdighet og toleranse, men om kristendommens rett til forrang.

Mvh
NN.