Hovedside > REPORTASJE > - Fordommer forgifter alt

SISTE DEBATT:

10.2.2011
Harald Fagerhus
Vi trenger en religiøs lavalder!

10.2.2011
Martin Knutsen
Frie v.s gode valg?

14.1.2011
Morten Horn:
Myter om helse – og skepsis

15.12.2010
Rune Vik-Hansen
Hva er metafysikk?

15.12.2010
Ole P. Lien:
Tro uten følelser er troløshet

3.12.2010:
Ronnie Johanson:
Al-Kubaisi fortjener vår støtte

16.11.2010
Iver Dreiås:
HEF's Giordano Bruno

28.10.2010:
Sara Azmeh Rasmussen:
En sen beklagelse til HEF

26.10.2010
Bente Sandvig:
Svar til Hadia Tajik

26.10.2010
Didrik Søderlind:
Svar til Roger Christensen

18.10.2010
Roger Christensen:
Klisjeer om Sverigedemokraterna

plain box

Fritanke.no er en uavhengig nettavis for livssyn og livssynspolitikk, eid og finansiert av Human-Etisk Forbund.

Fritanke.no redigeres etter redaktørplakaten.

Redaksjonelt stoff i Fritanke.no står ikke nødvendigvis for Human-Etisk Forbunds regning.

plain box Kontakt
Telefon: 23156020
Fax: 23156021
plain box Besøksadresse
Humanismens Hus
St. Olavs gt. 27
Oslo
plain box Postadresse
Pb 6744, St. Olavs plass
0130 Oslo
plain box Ansvarlig redaktør
Kirsti Bergh
bergh {@} human.no
plain box Journalist
Even Gran
gran {@} human.no

- Fordommer forgifter alt


Kristne Bjørn Are Davidsen mener det er nyateistenes fordommer og ikke religion som forgifter alt, mens Fritanke.nos Even Gran mener målet er å gi religionen et utløp som ikke er skadelig.

Tekst: Tyrild Holt
Publisert: 3.4.2009

Even Gran (midten) mener nyateistene får folk til å tenke selv. Didrik Søderlind (t.v.) og Bjørn Are Davidsen er ikke helt enige. Foto: Kirsti Bergh

– Nyateister har fått flere til å tenke selv, hevdet Fritanke.no-journalist Even Gran da nyateistene var tema på årets første Humanistisk Salong.

Gran har opptrådt som forsvarer av nyateismen i flere debatter, og sist mandag var han igjen tildelt rollen forsvarer i diskusjonspanelet.

Han ble supplert av Didrik Søderlind, livssynsrådgiver i Human-Etisk Forbund, som var skuffet over en av sine tidligere favoritter, nyateisten Richard Dawkins og hans The God Delusion.

Tredjemann i panelet var Bjørn Are Davidsen. Han har gitt ut den nyateistkritiske boka Svar skyldig? Om nye ateister og new age. Davidsen la vekt på at han som kristen var ganske glad for nyateistene, men at han som samfunnsborger er oppgitt over det han ser på som antihumanistiske holdninger hos nyateistene.

Andreetasjen i kafeen Dattera til Hagen var fylt til nest siste ståplass, der debattredaktør i Vårt Land, Espen Utaker, ledet diskusjonen. Han innledet med spørsmålet som var Salongens overskrift:

– Er religion roten til alt ondt?

– Målet med all samfunnsutvikling er at flest mulig mennesker skal kunne leve lykkelige liv. Historisk sett har religion i større grad vært en motstander enn en medhjelper i denne prosessen, blant annet i homofilisaken og i spørsmålet om kvinner skulle få stemmerett, sa Even Gran.

Han mente all verdens gode, religiøse gjerninger ikke kan veie opp for det fundamentalismen bidrar med.

– Men jeg er ikke enig med Christopher Hitchens i at religion foregifter alt. Jeg mener det er naturlig for mennesker å ha en trang til å tilbe noe som er større enn en selv. Kunsten blir å gi religion et utløp som ikke er så skadelig.

Bøkene deres bærer preg av at nyateistene har fordommer om religiøse, synes Bjørn Are Davidsen. Foto: Kirsti Bergh
– Stalin var ateist
Bjørn Are Davidsen hadde innvendinger mot Grans syn:

– Det blir farlig å tenke at siden den som sitter med makta har en religion, er det grunnen til deres styresett eller politikk. Når det gjelder like rettigheter, så handler for eksempel første del av boka ”Norsk fritenkerhistorie” i stor grad om norske frimenigheter. Hans Nilsen Hauge var forut for sin tid når det gjaldt kvinners rettigheter, og bevegelser som Misjonsforbundet og Frelsesarmeen, hadde kvinnelige ledere og stemmerett for begge kjønn allerede på 1800-tallet.

Didrik Søderlind var også kritisk til nyateistenes religionssyn:

– Jeg synes det blir feil når nyateistene argumenterer for at der ateister gjør noe slemt, er det på tross av at de er ateister, mens når religiøse gjør noe slemt, er det på grunn av at de er religiøse. Du finner maktdrevne psykopater med alle slags typer livssyn. Stalin var ateist, og han bidro til at en av de største morderideologiene i vår tid, nemlig kommunismen, konstaterte Søderlind.

– Nyateistene utfordrer et tabu
Diskusjonen dreide seg både om hvor rett nyateistene har og hvor feil de eventuelt tar med sin retorikk.

– Dawkins argumenterer for at grunnen til at han ikke tror at det finnes en gud, er fordi det mangler gode argumenter for at det finnes en gud, sa Gran.

Han framholdt at når nyateistene får kritikk for det de skriver, er det fordi de utfordrer et klassisk tabu: de utfordrer en sosial konvensjon ved å kritisere religion.

– Dawkins argumenterer for at det må være lov å kreve at folk begrunner standpunktene sine. Hovedpoenget til Dawkins og co er at rasjonalisme og vitenskap ikke må tape terreng, poengterte Gran.

Skeptisk til fundamentalisme
Søderlind mente at det er særlig tre ting som kjennetegner nyateismen.

– For det første er de frittenkende og kritiske. De kan bidra til å gjøre folk bevisste på at de er bundet av vanetenkning og ”fanget” i ideologier. Det andre er behovet for en svart-hvit verdensfremstilling. Og det tredje er behovet for de klare grensene, på linje med holdninger jeg har møtt i enkelte politiske miljøer: er du ikke med oss, så er du imot!

Hans egen bakgrunn var noe av bakteppet for hans skepsis overfor nyateistene.

Didrik Søderlind synes ikke nyateisten Dawkins forstår verken religion eller mennesker særlig godt. Foto: Kirsti Bergh
 
– Fordi jeg er preget av min fortid i ekstreme, politiske miljøer, er jeg skeptisk til alle former for ekstremisme, ikke bare religiøse. Jeg synes at mye av det Dawkins skriver, viser at han ikke forstår religion eller mennesker særlig godt. Men det jeg synes er viktig å trekke frem om nyateismen, er det Dawkins skriver om ”The Out Campaign”. Dette er et uttrykk som er inspirert av homobevegelsen. Han mener at det å stå fram som ateist i mange deler av verden er like problematisk som det å stå frem som homofil har vært og fremdeles er. Men Dawkins bare forsterker det negative inntrykket som finnes av ateister. Dermed blir det vanskeligere å "stå fram", sa Søderlind. 

Fordomsfulle nyateister
Davidsen var opptatt av retorikken nyateistene bruker.

– Dersom jeg står på tærne til noen og brøler inn i ørene på dem, er det sjelden de hører etter. Nyateistenes metode er å provosere og såre for å fremkalle en reaksjon hos motparten. Det synes jeg er en lite pedagogisk metode. Det bekymrer meg dessuten at Dawkins ikke er så ”inne i” samfunnsfag, som blant annet historie, sosiologi og filosofi. Han virker rett og slett uinteressert, og han gjør en del feil, så det blir vanskelig å se på argumentasjonen hans som veldig rasjonell.

Men Davidsen var ikke for at kristne generelt skulle holde seg vekk fra bøker av nyateister.

– Er du redd for at kristne kan miste troen av å lese ”The God Delusion”?, spurte debattleder Espen Utaker.

– Nei. Dawkins bok, i likhet med bøkene til Hitchens og Sam Harris, bærer preg av at nyateistene har tydelige fordommer mot religiøse. Og fordommer forgifter alt. Derfor mener jeg at dersom du mister troen av å lese boka, er du svak i troen i utgangspunktet. Jeg har sørget for å få Dawkins bok inn på pensum på i hvert fall én kristen høgskole, så du kan faktisk si at kristne kan få dårlig karakter hvis de ikke leser denne boka, poengterte Davidsen.

Neste Humanistisk Salong blir arrangert i juni.

Hør også Even Gran og Didrik Søderlind i diskusjon om temaet på Verdibørsen NRK P2 lørdag 4. april kl 0800 og søndag 5. april kl. 1700.

Flere debattartikler om nyateisme: