Hovedside > REPORTASJE > Lovforbud mot ateisme i USA

SISTE DEBATT:

10.2.2011
Harald Fagerhus
Vi trenger en religiøs lavalder!

10.2.2011
Martin Knutsen
Frie v.s gode valg?

14.1.2011
Morten Horn:
Myter om helse – og skepsis

15.12.2010
Rune Vik-Hansen
Hva er metafysikk?

15.12.2010
Ole P. Lien:
Tro uten følelser er troløshet

3.12.2010:
Ronnie Johanson:
Al-Kubaisi fortjener vår støtte

16.11.2010
Iver Dreiås:
HEF's Giordano Bruno

28.10.2010:
Sara Azmeh Rasmussen:
En sen beklagelse til HEF

26.10.2010
Bente Sandvig:
Svar til Hadia Tajik

26.10.2010
Didrik Søderlind:
Svar til Roger Christensen

18.10.2010
Roger Christensen:
Klisjeer om Sverigedemokraterna

plain box

Fritanke.no er en uavhengig nettavis for livssyn og livssynspolitikk, eid og finansiert av Human-Etisk Forbund.

Fritanke.no redigeres etter redaktørplakaten.

Redaksjonelt stoff i Fritanke.no står ikke nødvendigvis for Human-Etisk Forbunds regning.

plain box Kontakt
Telefon: 23156020
Fax: 23156021
plain box Besøksadresse
Humanismens Hus
St. Olavs gt. 27
Oslo
plain box Postadresse
Pb 6744, St. Olavs plass
0130 Oslo
plain box Ansvarlig redaktør
Kirsti Bergh
bergh {@} human.no
plain box Journalist
Even Gran
gran {@} human.no

Lovforbud mot ateisme i USA

 
Arkansas og seks andre amerikanske delstater har grunnlovsforbud mot at ateister kan tiltre offentlige stillinger eller vitne i retten.

Tekst: Even Gran
Publisert: 28.8.2009

Slik der artikkel 19, paragraf 1 i Arkansas' Grunnlov ut. Se flere anti-ateist-lover her.
 
Se for deg følgende situasjon: Det finnes et vitne som kan gi bombesikkert alibi til en drapstiltalt. Men rett før vedkommende skal vitne i retten, blir det kjent at vitnet er ateist. Dermed nektes vedkommende å vitne, den tiltalte har ikke lenger alibi og blir dømt.

Det høres kanskje absurd ut, men slik kan det faktisk gå til hvis man skal ta grunnloven i delstaten Arkansas på alvor. Der står det nemlig at en person som ”fornekter eksistensen av en gud, ikke er kompetent til å vitne i noen rett”.

En person som "fornekter eksistensen av en gud” kan heller ikke tiltre stillinger eller politiske verv i delstatsadministrasjonen, ifølge grunnloven.

Ateister får ikke jobb
Tilsvarende lover finnes i seks andre delstater; Maryland, North Carolina, Pennsylvania, South Carolina, Tennessee og Texas.

I Maryland og Texas snur de på flisa, og sier først generøst at ”alle skal kunne vitne i retten”, men legger så til ”forutsatt at de tror på Guds eksistens”. Også når det gjelder offentlige tilsettinger starter man i det generøse hjørnet. Ingen potensielle offentlig ansatte skal måtte tåle å bli spurt ut om sine religiøse preferanser, slår lovteksten fast, ”unntatt en bekjennelse av at man tror på Gud”.

I Nord-Carolina sier man ganske enkelt at ”enhver person som fornekter eksistensen av Den Allmektige Gud kan ikke tilsettes i offentlig stilling”.

Slik fortsetter det. Les hele lista her.

Gjelder ikke i praksis

Herb Silberman fikk medhold i Høyesterett på at han ikke kunne nektes jobb fordi han ateist. Han er i dag president i Secular Coalition of America.
 
Til tross for alt dette, er USA faktisk ett av verdens mest sekulære land.

Grunnloven slår fast at det ikke skal lages lover som "respekterer noen form for religion". Denne formuleringen står i det berømte ”First Amendment” som også grunnlovsfester ytringsfriheten i USA, og derfor vises til ganske ofte i den offentlige debatten. Thomas Jefferson har i et kjent sitat sagt at dette grunnlovstillegget oppretter en ”wall of separation” mellom stat og religion. Dette skillet har blitt konsekvent fulgt opp av amerikansk høyesterett i ettertiden.

Det var derfor Herb Silverman vant mot delstaten Nord-Carolina i 1993. Da søkte han en offentlig stilling som sorenskriver. Som søker måtte han underskrive et dokument som sluttet med ordene ”so help me God”. Silberman krysset da ut ordet ”God”. Søknaden hans ble avvist under dekke av delstatens grunnlov som forbyr ateister jobb i det offentlige.

Det ble starten på en fire år lang rettsprosess, som Silberman til slutt gikk seirende ut av. Amerikansk høyesterett bestemte i 1997 at avvisningen av Silbermans søknad var i strid med første og sjette grunnlovstillegget (amendment).

Silberman var forøvrig ikke først ut med å prøve disse delstatslovene i amerikansk høyesterett. Den første gangen en slik dom ble avsagt, var i 1961. Da var det Roy Torcaso som tok kampen.

I juridisk forstand betyr dette at Høyesterett har annullert betydningen av de ulike delstatslovene i USA som diskriminerer ateister. De gjelder ikke i praksis.

Likevel står lovtekstene i Nord-Carolina og de seks andre statene fortsatt uendret.

Mer info om religionsfrihet i USA på Wikipedia

Del på Facebook