Hovedside > REPORTASJE > – Som muslim mener jeg ingenting om dødshjelp

SISTE DEBATT:

10.2.2011
Harald Fagerhus
Vi trenger en religiøs lavalder!

10.2.2011
Martin Knutsen
Frie v.s gode valg?

14.1.2011
Morten Horn:
Myter om helse – og skepsis

15.12.2010
Rune Vik-Hansen
Hva er metafysikk?

15.12.2010
Ole P. Lien:
Tro uten følelser er troløshet

3.12.2010:
Ronnie Johanson:
Al-Kubaisi fortjener vår støtte

16.11.2010
Iver Dreiås:
HEF's Giordano Bruno

28.10.2010:
Sara Azmeh Rasmussen:
En sen beklagelse til HEF

26.10.2010
Bente Sandvig:
Svar til Hadia Tajik

26.10.2010
Didrik Søderlind:
Svar til Roger Christensen

18.10.2010
Roger Christensen:
Klisjeer om Sverigedemokraterna

plain box

Fritanke.no er en uavhengig nettavis for livssyn og livssynspolitikk, eid og finansiert av Human-Etisk Forbund.

Fritanke.no redigeres etter redaktørplakaten.

Redaksjonelt stoff i Fritanke.no står ikke nødvendigvis for Human-Etisk Forbunds regning.

plain box Kontakt
Telefon: 23156020
Fax: 23156021
plain box Besøksadresse
Humanismens Hus
St. Olavs gt. 27
Oslo
plain box Postadresse
Pb 6744, St. Olavs plass
0130 Oslo
plain box Ansvarlig redaktør
Kirsti Bergh
bergh {@} human.no
plain box Journalist
Even Gran
gran {@} human.no

– Som muslim mener jeg ingenting om dødshjelp


Det var panelets muslim-alibi som argumenterte sterkest for en sekulær språkbruk i verdispørsmål da Vårt Land inviterte til verdidebatt tirsdag kveld.

Tekst og foto: Helene Lindqvist
Publisert: 2.9.2009 


I panelet, fra venstre: Muhammed Usman Rana, Abid Raja (V), Bente Sandvig, Christian Tybring-Gjedde (FrP), Hanne Nabintu Herland,, Inge Lønning (H), Rolf Reikvam (SV) og Kjell Magne Bondevik.

Kantina hos Vårt Land var fullsatt da den kristne avisa tirsdag kveld inviterte til sin første debatt knyttet til nettstedet verdidebatt.no.

Er det for mye religion i politikken? var spørsmålet åtte profilerte politikere, meningsbærere og skribenter skulle svare på under ledelse av avisas sjefredaktør Helge Simonnes.

Selv om debattantene tok utgangspunkt i debattens overskrift, fikk enkeltsaker som aktiv dødshjelp og abort mye oppmerksomhet. Argumentasjonen hos de ulike paneldeltakerne varierte fra den helt sekulære til henvisninger til Gud og hans skaperverk.

– Trenger ikke tone ned kulturarven

Tidligere statsminister Kjell Magne Bondevik holdt hovedinnlegget.
Tidligere statsminister og nåværende leder for Oslosenteret for fred og menneskerettigheter, Kjell Magne Bondevik, holdt hovedinnlegget, hvorpå de øvrige paneldeltakerne fikk to minutter hver til å komme med sine innlegg.

– Gjennom politikken sikrer vi borgerne religionsfrihet, fastslo Bondevik.

– Vi trenger ikke tone ned vår kristne og humanistiske kulturarv. Men vi må bli mer bevisst på forholdet mellom stat og trossamfunn. Dessuten behøver vi en religionspolitikk som er tilpasset dagens tros- og livssynsmangfold, konstaterte han.

Forvaltning av skaperverket
Den tidligere statsministeren var ikke den eneste i panelet som ofte refererte til sin gudstro når han argumenterte for sine syn.

– I dag er det en fare for at vi treffer politiske vedtak som ingen har autorisert oss til å treffe, advarte Høyres Inge Lønning.

– Religion er, og skal være, en del av den offentlige debatten. Miljøsaken handler for eksempel om forvaltning av skaperverket, uttalte SVs Rolf Reikvam.

Religionshistorikeren Hanne Nabintu Herland erklærte på sin side at Norge er en av de mest religionsfiendtlige nasjonene i verden. Med henvisning til filosofen Jürgen Habermas advarte hun mot utviklingen av et ekstremsekulært samfunn der ateister og religionsfiendtlige får forkjørsrett. 

”Muslimsk indremisjonsmann”
De som skilte seg ut i motsatt retning var Bente Sandvig, fagsjef i Human-Etisk Forbund og leder i Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn, samt legestudenten og skribenten Muhammed Usman Rana og Venstre-politiker Abid Raja. Disse tre argumenterte hovedsaklig sekulært for sine syn. Det til tross for at de to sistnevnte på forhånd hadde fått merkelappene ”muslimsk indremisjonsmann” (Rana) og ”muslimsk folkekirkemann” (Raja) av en spøkefull debattleder.

– Ateismen i en særstilling
Rana mente at ateismen har en særstilling i norsk politikk.

– Definisjonsmessig er Norge en religiøs stat, og det er mye snakk om religion i politikken. Men religiøse argumenter når likevel ikke fram, påpekte han. For å nå gjennom i samfunnsdebatten er det viktig at troende mennesker oversetter sine religiøse argumenter til et sekulært språk, oppfordret han videre.

– Dagfinn Høybråten snakker for eksempel ikke om Bibelen, men om barnas oppvekstvilkår når han omtaler ekteskapsloven, poengterte Rana.

– Selv om jeg mener Norges lover bør være atskilt fra religiøse lover, mener jeg likevel at de religiøses syn må kunne påvirke samfunnet, konkluderte han.

– Staten må være sekulær og livssynsnøytral, understrekte Bente Sandvig.
En sekulær offentlighet
Bente Sandvig kritiserte at årets kirkevalg holdes samtidig med stortingsvalget.

– Staten må være sekulær og livssynsnøytral. Det er dessuten altfor lite oppmerksomhet omkring religion og livssyn som eget politikkområde, sa Sandvig, som av Simonnes ble beskrevet som ”noe så sjelden som en religionsvennlig humanetiker”.

– Den offentlige sfære bør være verdslig. Samtidig har kristendommen en historisk verdi i seg selv, hevdet Christian Tybring-Gjedde (FrP). Han ønsket for eksempel ikke forkynning i skolen, men mente likevel at den må være tuftet på et kristent grunnlag.

– Som muslim mener jeg ingen ting
Etter at paneldeltakerne hadde fått sin tilmålte tid var det spørsmålet om aktiv dødshjelp som fikk prege mesteparten av debatten. Lønning og Bondevik var ufravikelige i sin avvisning av dødshjelp, og henviste til livets ukrenkelighet.

Debattleder Simonnes ønsket å høre ”muslimenes” syn på saken. Det provoserte Venstre-politiker Abid Raja.

– Som muslim har jeg ingen meninger om aktiv dødshjelp. Men jeg har det som politiker. Først og fremst er jeg politiker og liberaler, poengterte han. Spøkefullt tok han også avstand fra plasseringen i ”muslimhjørnet” sammen med Rana.

Etter at både Bondevik og Reikvam hadde uttrykt sin forbauselse over måten Raja frakoblet sin religion fra sitt standpunkt i dødshjelpspørsmålet, utdypte Venstre-politkeren sitt poeng:

– Jeg lar ikke islam definere mine standpunkter. Jeg kan se hva som er rett og galt uavhengig av min muslimske tro. Jeg går ikke til Koranen etter svar på moralske spørsmål, men i meg selv.

Etterlyser mer argumentasjon
Dødshjelpspørsmålet levde videre. Fra salen utfordret filosof og tidligere generalsekretær i Human-Etisk Forbund, Lars Gule, teologene Bondevik og Lønning:

– Jeg ønsker meg en argumentasjon utover påstanden om livets ukrenkelighet. Menneskerettighetene forutsetter at mennesker tar denne avgjørelsen selv, sa Gule.

Bondevik sto ved sitt syn på livets ukrenkelighet som et grunnleggende argument i saken.

– Retten til å leve er grunnlaget for alle menneskerettigheter, hevdet han.

– Ingen dokumenter jeg kjenner sier at noen kan forlange at helsepersonell avslutter ens liv, tilføyde Lønning.

– Dette er en god illustrasjon på at det er vanskelig å føre debatter når noen står steilt på påstander som ”livets ukrenkelighet” og lignende, konkluderte Bente Sandvig.

Del på Facebook