Hovedside > REPORTASJE > 2010 > Bedre med litt overtro enn med undertro

SISTE DEBATT:

10.2.2011
Harald Fagerhus
Vi trenger en religiøs lavalder!

10.2.2011
Martin Knutsen
Frie v.s gode valg?

14.1.2011
Morten Horn:
Myter om helse – og skepsis

15.12.2010
Rune Vik-Hansen
Hva er metafysikk?

15.12.2010
Ole P. Lien:
Tro uten følelser er troløshet

3.12.2010:
Ronnie Johanson:
Al-Kubaisi fortjener vår støtte

16.11.2010
Iver Dreiås:
HEF's Giordano Bruno

28.10.2010:
Sara Azmeh Rasmussen:
En sen beklagelse til HEF

26.10.2010
Bente Sandvig:
Svar til Hadia Tajik

26.10.2010
Didrik Søderlind:
Svar til Roger Christensen

18.10.2010
Roger Christensen:
Klisjeer om Sverigedemokraterna

plain box

Fritanke.no er en uavhengig nettavis for livssyn og livssynspolitikk, eid og finansiert av Human-Etisk Forbund.

Fritanke.no redigeres etter redaktørplakaten.

Redaksjonelt stoff i Fritanke.no står ikke nødvendigvis for Human-Etisk Forbunds regning.

plain box Kontakt
Telefon: 23156020
Fax: 23156021
plain box Besøksadresse
Humanismens Hus
St. Olavs gt. 27
Oslo
plain box Postadresse
Pb 6744, St. Olavs plass
0130 Oslo
plain box Ansvarlig redaktør
Kirsti Bergh
bergh {@} human.no
plain box Journalist
Even Gran
gran {@} human.no

Bedre med litt overtro enn med undertro

 
Bjørn Vassnes snakket varmt om hvor viktig litt overtro er for oss mennesker, under konferansen Kritisk masse sist helg.

Tekst: Gunnar Tjomlid
Publisert: 4.11.2010

Bjørn Vassnes forklarte hvordan overtro kan hjelpe mennesker. Men det kan også bli for mye av det gode.
 
Overtro er en naturlig egenskap som evolusjonen har selektert for hos oss mennesker, hevdet forskningsjournalist Bjørn Vassnes i sitt foredrag på Kritisk Masse.

– Hvis en av våre forfedre så noe som lignet på en slange, var det bedre å anta det var en slange en gang for mye, og føle seg litt teit, heller enn en gang for lite og kanskje dø en smertefull død.

På andre dag av skeptikerkonferansen Kritisk masse forsøkte Vassnes å forklare hvorfor vi mennesker har en naturlig hang til overtro. Og han snakket ikke da bare om alternativtilhengerne eller Engleskole-studenter. Nei, vi er alle overtroiske i større eller minedre grad hevdet foredragsholderen.

– Hvem ville ikke føle en viss ærefrykt over å ta på John Lennons piano? Eller føle ubehag ved å sove i et hus hvor noen er blitt myrdet? Og hvor ofte har vi ikke alle følt at noen stirrer på oss, selv om det er helt umulig at vi kan sanse dette?

Dopamin-studie
Så hva skyldes denne irrasjonelle overtro, og hvilke mekanismer i hjernen styrer den? Vassnes pekte ut stoffet dopamin som synderen og forklarte at mengden dopamin i hjernen avgjorde om vi var overtroiske eller undertroiske.

Norges første skeptikerkonferanse, Kritisk masse, ble arrangert i helga. Dette er andre artikkel Gunnar Tjomlid skriver for Fritanke.no, fra konferansen.  Her kan du lese den første.
 
Denne forklaringen underbygges av en sveitstisk studie utført av nevrologen Peter Brugger ved University Hospital i Zurich. Han forklarer at de som tror på det paranormale ofte er mer villige til å se mønstre og sammenhenger der hvor skeptikere ikke oppfatter det.

I hans studie ble tjue selverklærte overtroiske og like mange dedikerte skeptikere bedt om å skille mellom virkelige ansikter og manipulerte ansikter i bilder som blinket i kjapp rekkefølge foran dem på en skjerm. De ble også bedt om å identifisere virkelige ord blant en mengde oppdiktede ord.

Resultatet av studien var at de «overtroiske» mye oftere så et ansikt eller et ord der hvor det ikke var noe. Hos de «undertroiske», eller skeptikerne, var resultatet det motsatte. De gikk ofte glipp av virkelige ansikter og ord når de viste seg på skjermen.

Ved å gi forsøkspersonenen et medikament kalt L-dopa for å øke dopaminnivået i hjernen, gjorde begge forsøksgruppene flere feil mens de var under påvirkning av medikamentet. Skeptikerne ble mindre skeptiske, så flere ansikter og ord der hvor det ikke var noen, og forskernes konklusjon var at paranormale tanker er assosiert med et høyt dopaminnivå i hjernen.

Farlig overlevelsesfordel
Hjernens hyperaktive mønstergjenkjenning kan lede oss til å se bilder og sammenhenger hvor ingen slike egentlig finnes. Vi kjenner alle til det berømte ansiktet på Mars som enkelte mener viser intelligent liv på den røde planeten, men som på høyoppløselige bilder tydelig viser seg å være en tilfeldig geologisk formasjon som fra en spesifikk vinkel med riktige skygger og grovkornet bildekvalitet kan tolkes som et ansikt.

Vi har også Bibelkoden hvor det hevdes at man ved å plukke bokstaver i bestemte mønstre fra Bibelens tekst kan finne alle slags oppfylte spådommer. Problemet er at vi finner like mange spådommer om man tar utgangspunkt i teksten fra for eksempel romanen Moby Dick, og vi innser at hjernen har spilt oss et puss.

Disse moderne feilidentifiseringene skyldes egenskaper som har vært nyttig for menneskets overlevelse opp gjennom vår historie, og den medfølgende dragning til overtro er kanskje en pris det er verdt å betale for disse nedarvede egenskapene.

Hjernens selvbedrag kan også være en ulempe
Likevel kan hjernens selvbedrag være en ulempe i det moderne samfunn. Når folk oppsøker virkningsløs alternativ behandling som koster penger og i noen tilfeller kan skade, eller nasjonens ledere lar viktige beslutninger styres av drømmer og astrologi, har samfunnet et problem.

– Vi har laget oss en sivilisasjon som er totalt avhengig av vitenskap og teknologi, samtidig er det svært får som forstår seg på det. Det er en farlig blanding.

Carl Sagan

Astronomen og vitenskapsformidleren Carl Sagan skrev i sin bok The Daemon Haunted World at vi har laget oss en sivilisasjon som er kritisk avhengig av vitenskap og teknologi. Samtidig har vi stelt oss slik at det er veldig få som forstår seg på nettopp vitenskap og teknologi. Sagan så for seg at dette kom til å gå galt før eller senere.

– Vi kommer kanskje unna med det en liten stund, men før eller senere kommer denne eksplosive blandingen av uvitenhet og makt til å eksplodere midt ansiktene våre, mente han.

Er det da mulig å motarbeide overtro og uvitenskapelighet? spurte Vassnes. Ja, hevdet han, men det er en kamp mot naturen fordi vi er født overtroiske med et dualistisk syn på mennesket.

– Barn har et intuitivt skille mellom kropp og sjel. Vi har vanskelig for å forstå at en person er borte selv om kroppen er det, og det gir grunnlag for troen på et liv etter døden.

Vassnes ga skolene skylden for dagens tilstand hvor mediene kan fylles ukritisk med saker om Snåsamannen og astrologi, og folks interessere for spiritisme, healing og drømmetydning blomstrer som aldri før. Men løsningen ligger også i utdanningssystemet, mente han:

– Å bli realist eller skeptiker krever hardt arbeid og mye tid. Dess mer media preges av kjendiseri og irrasjonalitet, dess viktigere blir skolens rolle. I dag lærer vi ikke å bruke empiri, forstå statistikk og hvordan hjernen vår fungerer. Her må skolene bli bedre! konstaterte Vassnes.


Kristian Gundersen dissekerte alternativmedisin og Snåsamann-hysteri. Foto: Alvin Brattli.

Spennende konferanse
Lørdagen på Kritisk Masse samlet i underkant av 200 mennesker som fikk oppleve et maraton av spennende foredrag om alt fra genteknologi og Big Bang, til forskningsjuks, konspirasjonsteorier og en snakkende apekatt. Sistnevnte i form av en dukke ført i hånden av psykologiprofessor Richard Wiseman som deltok live via Skype.

Headliner var partikkelfysiker, forfatter og vitenskapsjournalist Simon Singh som fortalte om sin kamp mot den britiske kiropraktororganisasjonen som i 2008 saksøkte ham for å ha skrevet en kritisk avisartikkel om kiropraktikk. Etter to års kamp vant Singh, og jobber nå aktivt for å endre injurielovgivningen i England.

Konferansens tour de force var nok likevel biologiprofessor Kristian Gundersen som med opplysende illustrasjoner og knivskarpe argumenter formelig dissekerte både Snåsamannen, NIFAB/NAFKAM og medias opplysningsrolle, med kirurgisk presisjon.

Rebecca Watson, kjent fra blant annet den populære podcasten The Skeptics Guide to the Universe, og bloggen Skepchick, ga til slutt en redegjørelse for hvorfor skeptisisme og feminisme henger tett sammen, med den norske omskjæringsdebatten som Kadra Yusuf og TV2 satte på dagsorden for noen år siden som ett av eksemplene.

Søndagen trakk omtrent halvparten så mange folk som dagen før, og bestod av en serie lynkurs i alt fra moderne vikingmyter, kryptozoologi, evolusjon, svake mennesker, placeboeffekt, kvantemekanikk og mer. Det var en kollektiv hyllest til menneskehetens kunnskap presentert av dyktige og engasjerende foredragsholdere. Om bare alle skoledager hadde vært som denne.

Marit Simonsen fra arrangementskomiteen var veldig fornøyd med årets konferanse:

– Vi nådde ut til folk som vi ikke hadde nådd ut til med bøker, blogger og den type engasjement. Det er viktig for oss.

Hun lover ny Kritisk Masse i 2011, og ser frem til å samle enda flere folk til et spennende program neste år.


Simon Singh fortalte blant annet om sin kamp mot britiske kiropraktorer. Foto: Alvin Brattli.

Bookmark and Share