Hovedside > REPORTASJE > 2010 > – Mennesket er et dyr

SISTE DEBATT:

10.2.2011
Harald Fagerhus
Vi trenger en religiøs lavalder!

10.2.2011
Martin Knutsen
Frie v.s gode valg?

14.1.2011
Morten Horn:
Myter om helse – og skepsis

15.12.2010
Rune Vik-Hansen
Hva er metafysikk?

15.12.2010
Ole P. Lien:
Tro uten følelser er troløshet

3.12.2010:
Ronnie Johanson:
Al-Kubaisi fortjener vår støtte

16.11.2010
Iver Dreiås:
HEF's Giordano Bruno

28.10.2010:
Sara Azmeh Rasmussen:
En sen beklagelse til HEF

26.10.2010
Bente Sandvig:
Svar til Hadia Tajik

26.10.2010
Didrik Søderlind:
Svar til Roger Christensen

18.10.2010
Roger Christensen:
Klisjeer om Sverigedemokraterna

plain box

Fritanke.no er en uavhengig nettavis for livssyn og livssynspolitikk, eid og finansiert av Human-Etisk Forbund.

Fritanke.no redigeres etter redaktørplakaten.

Redaksjonelt stoff i Fritanke.no står ikke nødvendigvis for Human-Etisk Forbunds regning.

plain box Kontakt
Telefon: 23156020
Fax: 23156021
plain box Besøksadresse
Humanismens Hus
St. Olavs gt. 27
Oslo
plain box Postadresse
Pb 6744, St. Olavs plass
0130 Oslo
plain box Ansvarlig redaktør
Kirsti Bergh
bergh {@} human.no
plain box Journalist
Even Gran
gran {@} human.no

– Mennesket er et dyr

 
Torfinn Ørmens nye bok om menneskets utvikling kan godt brukes i kampen mot kreasjonister.

Tekst og foto: Kirsti Bergh
Publisert: 1.9.2010

Historien om oss kom nylig ut på Humanist forlag. Det er den mest fullstendige boka om menneskets utvikling som har kommet på ti år.
 
– Det er allerede seksti faglige artikler som er kommet ut etter siste runde med korrektur før boka gikk i trykken i april og som må med i oppdateringen av neste utgave. I tillegg trengs nye illustrasjoner. Så boka er ikke oppdatert, det er rett og slett ikke mulig. Det hadde bare vært mulig om den hadde vært publisert som en web-side, med noen som jobbet fulltid for å holde den oppdatert, sukker zoolog Torfinn Ørmen om fagboka han kom ut med på Humanist forlag før sommeren.

Det høres kanskje ikke ut som en god måte å selge inn boka på, men faktum er at "Historien om oss - Menneskets biologiske utvikling" er den mest fullstendige og oversiktlige fagboka – både nasjonalt og internasjonalt – om menneskets biologiske utvikling som er kommet på over ti år.

Og den tar for seg primater (den undergruppa av pattedyr også vi tilhører, journ.anm.) grundigere enn det som er gjort tidligere, både nasjonalt og internasjonalt. Urovekkende mange av dem er utrydningstruet.

Fri tanke treffer Ørmen på hjemmebane, i Darwin-utstillingen på Zoologisk museum, blant utstoppede primater og det vakre fossilet Ida.

– Formålet med denne boka er å vise mangfoldet i dyreriket og plassere oss der vi hører hjemme, blant dyrene!, erklærer Ørmen.

Et våpen mot kreasjonister
I første rekke er Historien om oss en fagbok til undervisningen om menneskets utviklingshistorie på universitetet. – Men er det også en bok for oss lekfolk?

– Historien om oss er historien om hvem vi er, hvor vi kommer fra og hvordan vi er blitt som vi er. Det er greit å ha litt oversikt over hva som ligger bak og få innblikk i hvor mye vi vet. Og vi vet mye. I diskusjoner med kreasjonister blir man gjerne møtt med påstander som er tilbakevist for lenge siden. Kreasjonistene refererer til mer enn 30 - 40 år gamle bøker, de snakker om at det fossile materialet er så lite og at det man hevder bare er gjettverk.

Ørmen mener boka er et viktig våpen mot kreasjonister, fordi den gir oss det vi vet om evolusjonshistorien vår og er et godt argument mot at vi vet lite og har få fossiler.

– Kreasjonistene er i framvekst. Vi ser det på skolewebsider, hvor det har dukket opp evolusjonsfiendtlige tekster. Én person på en skole kan gjøre veldig skade. En naturfaglærer som underviser i Adam og Eva får ikke nødvendigvis noen kraftig reaksjon fra høyeste hold, sier Ørmen.

Selv får han innimellom spørsmål som "Hvis vi stammer fra apene, hvorfor finnes det fortsatt aper?"

– Det er like dumt å si som at "Hvis hvite amerikanere kommer fra Europa, hvorfor finnes det fortsatt hvite europere?" Vi og sjimpansene har felles stamfar, og sjimpansene og vi har igjen felles stamfar med gorillaen – osv. osv.


Zoolog Torfinn Ørmen har skrevet en grundig fagbok om menneskets utvikling.

Stadig nye fossiler
Da Charles Darwin i 1871 i The Descent of Man foreslo at mennesket måtte komme fra Afrika – siden det var der vi fant menneskeapene som lignet oss mest – hadde man ingen fossile funn fra Afrika.

– Nå har vi masse fossiler fra sju millioner år tilbake og fram til nå, og fra 4,5 millioner år tilbake og opp til i dag er utviklingen ganske godt dekket; fra 4 millioner er den enda bedre dekket osv. Jo, nærmere vi kommer i tid, jo, bedre er fossilrekken dekket. Fortsatt er det mye vi ikke vet, men hovedtrekkene kjenner vi. Og fortsatt avdekkes altså nye fossiler:

– Bare i løpet av de siste dagene er det funnet et nytt fossil som er 3,6 millioner år gammelt, av samme nærmenneskeart som Lucy, sier han ivrig og beskriver denne humanoidens særtrekk:

– Som Lucy har dette fossilet en tønneformet overkropp med sjimpansemage – en bladspisermage. Og man fant nok av skjelettet til å si at denne apen hadde gått 100 % oppreist med et kne som oss.

Ørmen forteller hvordan man nå går fram i fossilfunn-eldoradoet Etiopia, der det dukker opp haugevis med nye fossiler etter hver regntid.

– Tidligere tok forskerne bare med seg det som så menneskelignende ut. Nå går forskerne rundt og ser, og plukker med seg alt de finner. Ikke bare menneskelige fossiler, men alle, det være seg av planter, frø, biter av trevirke, insekter, smågnagere … fordi man vil se hvordan økosystemet humanoidene levde i var. Metoden er med på å gi enda større kunnskap om våre forfedre.

Uventede kjønnsroller i naturen
I boka viser Ørmen vårt slektskap med andre primater – både nålevende og utdødde. Men det er ikke bare, bare å slutte fra våre slektninger til oss.

Hvordan kan vi vite hva som er "naturlig" for mennesket? Ørmen har et fascinerende eksempel i Historien om oss, om forskjellene på vestsjimpanser og bonboer. Sistnevnte er like høye, men slankere enn vanlige sjimpanser, og med sin midtskill, kinnskjegg og hunnens menneskelignende bryst, tenkte tidligere tiders forskere at dette var en god kandidat å bruke for å kartlegge menneskets urtilstand.

– Tidligere har man – med kjønnsrollemønstret i menneskesamfunnene som mal – gått ut fra at det også er slik overalt i naturen: at det var hanndyret som tok initiativ, mens hunndyrene ikke hadde noe å si. Men det er ikke slik hos alle, og hos våre slektninger sjimpansene finner vi to ytterpunkter. Dvergsjimpansene, bonboene, lignet oss mest, og der så forskerne etter "den naturlige modell", som de trodde passet med vårt kjønnsrollemønster, forteller Ørmen. For det var en del som passet inn, mens sjimpanser flest har sex som hunder, foretrekker bonboene misjonærstillingen, og det virket jo sivilisert.

– Først har de gruppesex og så setter de seg ned og fordeler maten...

Men da de fikk mer oversikt over bonboenes samfunnsmodell – hvor hannen vel kan lage ståk, men hvor det først og fremst er hunnene som bestemmer – fikk de hakeslepp.

– Hos bonboene har alle sex med alle – her er hann og hunn-sex, gruppesex og sex mellom to hunner. Ja, faktisk er hunnens klitoris slik plassert at sex mellom hunner, hvor de gnir klitoris mot hverandre, er mest velegnet for å oppnå orgasme. Bonboene bruker sex til konfliktløsning og avreagering. Når andre sjimpanser blir stresset og voldelige, bruker bonboene gruppesex. For eksempel i forkant av fordeling av mat, først har de gruppesex og så setter de seg ned og fordeler maten, humrer Ørmen.

– Så kjønnsrollesystemer blant dyr kan i grunnen ikke si så mye om hvordan vi har utviklet oss. 

Bookmark and Share