Hovedside > REPORTASJE > 2010 > Høybråten tok en Obama

SISTE DEBATT:

10.2.2011
Harald Fagerhus
Vi trenger en religiøs lavalder!

10.2.2011
Martin Knutsen
Frie v.s gode valg?

14.1.2011
Morten Horn:
Myter om helse – og skepsis

15.12.2010
Rune Vik-Hansen
Hva er metafysikk?

15.12.2010
Ole P. Lien:
Tro uten følelser er troløshet

3.12.2010:
Ronnie Johanson:
Al-Kubaisi fortjener vår støtte

16.11.2010
Iver Dreiås:
HEF's Giordano Bruno

28.10.2010:
Sara Azmeh Rasmussen:
En sen beklagelse til HEF

26.10.2010
Bente Sandvig:
Svar til Hadia Tajik

26.10.2010
Didrik Søderlind:
Svar til Roger Christensen

18.10.2010
Roger Christensen:
Klisjeer om Sverigedemokraterna

plain box

Fritanke.no er en uavhengig nettavis for livssyn og livssynspolitikk, eid og finansiert av Human-Etisk Forbund.

Fritanke.no redigeres etter redaktørplakaten.

Redaksjonelt stoff i Fritanke.no står ikke nødvendigvis for Human-Etisk Forbunds regning.

plain box Kontakt
Telefon: 23156020
Fax: 23156021
plain box Besøksadresse
Humanismens Hus
St. Olavs gt. 27
Oslo
plain box Postadresse
Pb 6744, St. Olavs plass
0130 Oslo
plain box Ansvarlig redaktør
Kirsti Bergh
bergh {@} human.no
plain box Journalist
Even Gran
gran {@} human.no

Høybråten tok en Obama

 
– Vi må ha en grunnleggende respekt for ulike trosretninger, samt det ikke å tro, sa Krf-leder Dagfinn Høybråten på et debattmøte onsdag.

Tekst og foto: Even Gran
Publisert: 29.4.2010

Dagfinn Høybråten liker ikke "sekulær ekstremisme", men vil likevel inkludere de ikke-troende i det store fellesskapet.
 

– Det er verdt å merke seg at kampen mot bordvers og julegudstjenester ikke står høyest på agendaen til muslimene. Det er viktig å ha med seg når man skal legge opp til en politikk som motvirker polarisering i samfunnet, sa Krf-leder Dagfinn Høybråten med klar brodd mot Human-Etisk Forbund, under et debattmøte på Blindern i Oslo på onsdag. 

Det var Kristelig folkepartis ungdom som arrangerte møtet.

Tilstede var også HEFs generalsekretær Kristin Mile. Hun svarte at det umulig kan være noe godt grunnlag for et inkluderende fellesskap å la én religion dominere den offentlige skolen.

– Skolene skal formidle kunnskap om religionene, men ikke drive med ”opplæring i religion”. Det er veldig viktig at man skiller på dette, og det har ikke norsk skole og offentlighet historisk sett vært så veldig flinke til, sa hun.

Toleranse også for de ikke-troende
I sitt innledningsforedrag gjorde Høybråten et stort poeng ut av hvor viktig fellesskapet er, og at det er helt avgjørende at vi greier å tolerere forskjellighet i et samfunn som blir stadig mer mangfoldig.

I likhet med Barack Obama, nevnte også Høybråten ikke-troende som en av de gruppene som fortjener å bli tolerert i Krfs inkluderende mangfoldssamfunn.

– I et stadig mer fargerikt samfunn er det viktig at vi er romslige og tolererer et mangfold av trossystemer, samt at folk velger ikke å tro, sa han.

Kristin Mile kommenterte at hvis Krf ønsker fellesskap og inkludering, så var det uheldig at den nye formålsparagrafen i skolen, med sine ”kristne og humanistiske verdier” ble langt mindre åpen enn den hadde trengt å være.

– Det er ikke bra for fellesskapet at formålsparagrafen er basert på ”kristne og humanistiske verdier”. Dette er en langt mer lukket formulering enn det som ble foreslått fra Bostad-utvalgets side, og bidrar ikke til fellesskapstankegang.
Krf var det partiet som kjempet hardest for å få en sterk kristen forankring inn i paragrafen.


Kristin Mile poengterte at hun ikke har noe imot religion, men at hun ikke synes at staten bør ha en.

Mener ”religionen er tilbake”
Ellers i panelet satt teologiprofessor Notto Thelle, Shoaib Sultan fra Islamsk Råd Norge og Ervin Kohn fra Det mosaiske trossamfunn.

Debatten var preget av høflig enighet om at toleranse, respekt og mangfold var bra, mens man bare pirket forsktig borti tema som kunne splitte partene. Høybråten og Miles dempede disputt om skolens formålsparagraf var kanskje den skarpeste uenigheten som kom til syne.

Utgangspunktet for debatten var et utspill fra Høybråten som at religionen er ”tilbake på dagsorden”, og at man bør unngå både ”religiøs og sekulær ekstremisme”. Et annet av Høybråtens poeng var hvor viktig det er at man ”tolererer religion i det offentlige rom”.

Hva betyr ”offentlig rom”?

Teologiprofessor Notto Thelle advarte mot å blande religion og nasjonalisme. - Det er en farlig mikstur, mente han.
 
Begrepene ”sekulær” og ”offentlig rom” ble problematisert. Kristin Mile påpekte at ”det sekulære” for henne ikke innebærer noen religionsfiendtlighet, som begrepet svært ofte tillegges, men snarere et krav om at staten og det offentlige skal behandle alle religioner og livssyn likt, og at det skal være et klart skille mellom stat og religion.

Hun problematiserte også begrepet ”det offentlige rom”.

– Dette er et problematisk begrep. Jeg tror mange oppfatter dette til å være ute på gata, på plasser og torg. Dermed blir ”kamp mot religion i det offentlige rom” en kamp for å hindre religion og religiøse symboler å synes ute der vi ferdes.
Dette er ikke en definisjon Mile støtter.

– Jeg synes godt det kan være religiøse symboler ute på gata. Men jeg kan støtte utsagnet hvis ”det offentlige rom” er ment å bety ”offentlig sektor” eller staten. Der skal det ikke være noen religion. Det offentlige skal være et livssynsnøytralt, understreket hun.

– Ikke bare kristendom i den nye Grunnloven
Høybråten understreket at livssynspolitikken ikke kan starte med blanke ark.

– Man kan ikke definere nøytralitet som et ideal for det offentlige rom. Det gjelder å finne en balanse mot historie og tradisjon. I den nye grunnlovsformuleringen etter statskirkeforliket står det at vi skal basere oss på vår kristne og humanistiske arv. Dette er en formulering som ikke bare tar utgangspunkt i kristendommen, men viser til at Norge også baserer seg på en bredere strøm av verdier. Jeg synes det er et godt kompromiss, konstaterte Krf-lederen.

Bookmark and Share