Hovedside > REPORTASJE > 2010 > Islam - den misforståtte religionen

SISTE DEBATT:

10.2.2011
Harald Fagerhus
Vi trenger en religiøs lavalder!

10.2.2011
Martin Knutsen
Frie v.s gode valg?

14.1.2011
Morten Horn:
Myter om helse – og skepsis

15.12.2010
Rune Vik-Hansen
Hva er metafysikk?

15.12.2010
Ole P. Lien:
Tro uten følelser er troløshet

3.12.2010:
Ronnie Johanson:
Al-Kubaisi fortjener vår støtte

16.11.2010
Iver Dreiås:
HEF's Giordano Bruno

28.10.2010:
Sara Azmeh Rasmussen:
En sen beklagelse til HEF

26.10.2010
Bente Sandvig:
Svar til Hadia Tajik

26.10.2010
Didrik Søderlind:
Svar til Roger Christensen

18.10.2010
Roger Christensen:
Klisjeer om Sverigedemokraterna

plain box

Fritanke.no er en uavhengig nettavis for livssyn og livssynspolitikk, eid og finansiert av Human-Etisk Forbund.

Fritanke.no redigeres etter redaktørplakaten.

Redaksjonelt stoff i Fritanke.no står ikke nødvendigvis for Human-Etisk Forbunds regning.

plain box Kontakt
Telefon: 23156020
Fax: 23156021
plain box Besøksadresse
Humanismens Hus
St. Olavs gt. 27
Oslo
plain box Postadresse
Pb 6744, St. Olavs plass
0130 Oslo
plain box Ansvarlig redaktør
Kirsti Bergh
bergh {@} human.no
plain box Journalist
Even Gran
gran {@} human.no

Islam - den misforståtte religionen

 
– Islam framstilles som en politisk religion, men den er først og fremst en frelsesreligion, sier religionsforsker Cora Alexa Døving.

Tekst: Helene Lindqvist
Publisert: 25.3.2010

Muslimer har ingen felles, uforanderlig  agenda. De er heller ingen egen etnisk gruppe, som mange later til å tro, sier Cora Alexa Døving.
 
I 2009 fikk temaene islam og muslimer flere oppslag i norske aviser enn svineinfluensaen. Og nesten like mange oppslag som statsminister Jens Stoltenberg, ifølge en analyse utført av Retriever:

– Det er en besettelse i det norske samfunnet når det kommer til islam, innledet religionshistoriker Cora Alexa Døving da hun snakket rundt emnet ”Islam og integrering” på et temamøte i Humanismens hus i Oslo onsdag.

Til daglig er Døving forsker ved Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter, og deler av foredraget var basert på hennes bok Integrering – Teori og empiri fra 2009.

Kanskje aller mest oppmerksomhet denne kvelden fikk ikke-muslimers frykt for, og uvitenhet om islam.

Tre kjepphester
Selv har religionsforskeren tre kjepphester når det kommer til islam:

  1. Muslimene framstilles som en gruppe, mens de i virkeligheten er en kategori: De har for eksempel ingen felles agenda, og er heller ikke noen egen etnisk gruppe.
  2. Islam beskrives som uforanderlig, men er i realiteten et mangfold av retninger og tolkninger.
  3. Islam framstilles som en politisk religion, men er først og fremst en frelsesorientert religion. – Ser du på budskapet i Koranen, er det tydelig at islam er en frelsesreligion, argumenterte Døving.

Aktiv redefinering av islam
Tanken om at islam ikke er noe statisk og uforanderlig, men noe som står i et dynamisk forhold til samfunnet, var også sentral i Døvings presentasjon av nyere forskning om unge europeiske muslimer.

– I dag ser vi en oppblomstring av religiøse foreninger for unge muslimer. Studier av unge muslimer født og oppvokst i Europa viser også at mange driver en aktiv redefinering av islam, forklarte hun.

– Særlig kvinner har mye å vinne på å bruke nytolkninger av tekster, poengterte hun videre.

Også i Norge går unge muslimer gjerne til kildene, ofte via internett, i stedet for å følge foreldrenes tradisjoner. En av organisasjonene der det å være europeisk muslim diskuteres flittig, er Muslimsk Studentsamfunn:

– Der kan de stille spørsmål som ”Hvordan blir islam påvirket av sekularismen i europeiske samfunn?”, ”Hvordan blir den religiøse praksisen hvis den kobles fri fra bakgrunnskulturen?”, ”Hvordan forenes islamsk lov og europeisk lov?” og ”Hvilke bidrag kan muslimer gi til utviklingen av europeisk kultur?”, ramset Døving opp.


Jentene i Muslimsk studentsamfunn driver en aktiv redefinering av islam, forteller Cora Alexa Døving. Leder Bushra Ishaq (i grønt) sa til Fritanke.no i mai 2009 at hijab-bruk er helt frivillig. Foto: Arne Ove Bergo/Dagsavisen.

– Vet lite om radikal islam
Men ikke alle er like kjernesunne som ungdommene i Muslimsk studentsamfunn. Det pågår også en oppblomstring av nyfundamentalistiske grupper, presiserte religionshistorikeren, og viste til den kontroversielle gruppen Islam Net ved Høgskolen i Oslo. Men dette hadde hun lite å fortelle om:

– Jeg vet ikke mye om radikal islam, det er det vel nesten bare sikkerhetspolitiet som kjenner til, bemerket Døving. Hun nevnte likevel at internettkafeer, treningssentre og fengsler regnes som rekrutteringssteder for denne type aktivisme.

Men selv om det kanskje ikke finnes mye konkret kunnskap om såkalt radikal islam, er ikke det til hinder for at mange nordmenn frykter islam og muslimer.

– Både Integrerings- og mangfoldsdirektoratet, og Europarådet har dokumentert at fremmedfiendtlighet eksisterer i Norge, og at den er rettet mot muslimer, konstaterte Døving.

Selv har hun forsket på nettdebatter i norske aviser.

– Det er rått det man finner i ulike blogger og nettdebatter: Folk skriver blant annet at muslimene planlegger å ta over Europa, at de har en altfor høy fødselsrate og at venstresiden i politikken er for naiv. De trekker også fram koransitater for å bevise at muslimene ikke respekterer oss, den muslimske mannen beskrives som overseksualisert og kvinner og barn framstilles som ofre for religion og kultur.

– Ikke representative for debatten
Døving avsluttet beskrivelsen av norske nettdebatter med å si at hun ikke anser blogger og aviskommentarfelt som representative for integreringsdebatten i Norge.

Hun ga heller ikke uttrykk for at såkalt islamofobi er karakteristisk for den generelle norske debatten. Det ble likevel tid til en redegjørelse for islamofobi-begrepet, et begrep som ifølge Døving er blitt allment akseptert av både forskere, politikere og samfunnsdebattanter.

– Islamofobi er redsler for, hat mot og diskriminering av muslimer. Det handler også om forutinntatte holdninger basert på negative stereotypier, og er dermed et begrep for rasisme mot muslimer, oppsummerte hun. Med litt mer akademisk tale beskrev hun også islamofobi som en ”moderne og sekulær antiislamsk diskurs og praksis”.

– Hersketeknikk
Det som kjennetegner islamofobien er ifølge Døving at den ikke har noen konkret adressat.

– Islamkritikk behøver altså ikke være islamofobi, men da må man være konkret når man kritiserer, poengterte hun.

Her møtte forskeren motstand hos en av tilhørerne:

– Du sier at det ikke trenger å være islamofobi å kritisere islam. Men det ligger likevel noe under det du sier, som gjør det vanskelig å kritisere islam, sa Ragnar Kværness.

– Muslimske ledere er maktpersoner som må tåle kritikk, og det å kalle islamkritikk for islamofobi er en hersketeknikk, framholdt Kværness, som samtidig reklamerte for det liberale nettverket Likestilling, Integrering og Mangfold (LIM).

Døving roste LIM-nettverket i sitt tilsvar, og mente det var bra at det ser ut til å vokse fram en ”tredje vei” av tilnærminger til islam.

– Enklere om religion var en privatsak
En tilhører fra Fredrikstad ønsket seg flere religionsfrie fellesskap.

– Vi kan ikke forstå oss i hjel på islam, argumenterte han.

Døving medga at det hadde vært enklere om religion i større grad enn i dag var en privatsak.

– Jeg synes det er trist at religiøse identiteter blir identitetspolitiske knagger. Religionen har noe veldig essensialiserende ved seg, som gjør det lett både å markere seg og ta avstand fra andre, beklaget hun.

Les mer:


Foredraget til Cora Alexa Døving var et temamøte i regi av Human-Etisk Forbund, Oslo og Akershus fylkeslag. Møtene holdes i 4. etasje i Humanismens hus i Oslo.

 

Bookmark and Share