Hovedside > REPORTASJE > 2010 > Savner journalistikk på forskningsprosessen

SISTE DEBATT:

10.2.2011
Harald Fagerhus
Vi trenger en religiøs lavalder!

10.2.2011
Martin Knutsen
Frie v.s gode valg?

14.1.2011
Morten Horn:
Myter om helse – og skepsis

15.12.2010
Rune Vik-Hansen
Hva er metafysikk?

15.12.2010
Ole P. Lien:
Tro uten følelser er troløshet

3.12.2010:
Ronnie Johanson:
Al-Kubaisi fortjener vår støtte

16.11.2010
Iver Dreiås:
HEF's Giordano Bruno

28.10.2010:
Sara Azmeh Rasmussen:
En sen beklagelse til HEF

26.10.2010
Bente Sandvig:
Svar til Hadia Tajik

26.10.2010
Didrik Søderlind:
Svar til Roger Christensen

18.10.2010
Roger Christensen:
Klisjeer om Sverigedemokraterna

plain box

Fritanke.no er en uavhengig nettavis for livssyn og livssynspolitikk, eid og finansiert av Human-Etisk Forbund.

Fritanke.no redigeres etter redaktørplakaten.

Redaksjonelt stoff i Fritanke.no står ikke nødvendigvis for Human-Etisk Forbunds regning.

plain box Kontakt
Telefon: 23156020
Fax: 23156021
plain box Besøksadresse
Humanismens Hus
St. Olavs gt. 27
Oslo
plain box Postadresse
Pb 6744, St. Olavs plass
0130 Oslo
plain box Ansvarlig redaktør
Kirsti Bergh
bergh {@} human.no
plain box Journalist
Even Gran
gran {@} human.no

Savner journalistikk på forskningsprosessen

 
Ole Martin Ihle fra Hjernevask synes tradisjonell forskningsjournalistikk kan bli kjedelig. Han ønsker seg flere journalister med universitetsbakgrunn.

Tekst: Gunnar Tjomlid
Publisert: 3.11.2010


VG-journalist Francis Lundh, forskningsjournalist Bjørn Vassnes, samt Ole-Martin Ihle fra det omdiskuterte NRK-programmet Hjernevask møttes på skeptikerkonferansen Kritisk Masse i helga. Foto: Alvin Brattli 

Norges første skeptikerkonferanse, Kritisk masse, ble arrangert i helga. Dette er første artikkel Gunnar Tjomlid skriver for Fritanke.no, fra konferansen.  
 
I helgen ble Norges første skeptikerkonferanse avviklet på Chateu Neuf i Oslo. Verden over har man de siste årene forsøkt å organisere skeptikerne i en bevegelse for å bli mer synlige og få mer slagkraft, og som et skjold mot en økende alternativbevegelse.

Det har blitt sagt at å organisere ateister er som å gjete en flokk med katter, og det samme gjelder nok i stor grad med skeptikere. Det er en gruppe individualister som vanskelig lar seg gå i flokk under samlende paroler.

Det er likevel lov å forsøke, og i USA og England har man jobbet på både på grasrotnivå med blant annet ”Skeptikere på puben”, såvel som med store konferanser under navnet The Amaz!ng Meeting (TAM) arrangert av James Randi Educational Foundation (JREF).

I år var tiden moden for å forsøke det samme her i Norge, og en gjeng entusiaster fikk stablet på bena Norges første skeptikerkonferanse med det flertydige navnet Kritisk Masse.

Og for en konferanse! Undertegnede har selv vært på både TAM Las Vegas og TAM London, men Kritisk Masse er nok kanskje den mest interessante og givende av dem alle.

Paneldebatt om forskningsformidling i mediene
Konferansen som ble avviklet på Chateu Neuf i Oslo var fylt fra morgen til kveld med spennende foredragsholdere. Kritisk Masse ble nådd fredag kveld da konferansen åpnet med et brak av en paneldebatt. Tema var ”Forskningsformidling i mediene” og i panelet satt både nye mediefjes og mer trauste og tunge veteraner.

Et sentralt spørsmål var hvordan mediene kan bli flinkere på forskningformidling. En gjenganger i norske aviser er vage, omdiskuterte forskningsresultater som blåses opp som Sannheter med stor S. For ikke å snakke om all spalteplass som vies til talsmenn for overtro, enten de er fra Snåsa eller Slottet. Likevel finnes det mye spennende vitenskap der ute som burde kunne formidles til folk flest, men hvordan får man folk interesserte?

Ole Martin Ihle av Hjernevask-berømmelse mente han og Harald Eias oppskrift med å fokusere på dramaturgi var et viktig grep.

– Heller enn å sette opp en påstand som man pøser på med dokumentasjon for, slik forskningsformidling tradisjonelt gjøres, bør man se på det som en prosess i beste kriminalromanstil. Man har hypotese A og hypotese B – de mistenkte, og ”detektiven” må hoppe frem og tilbake mellom de ulike mistenkte for å nærme seg et svar, mente han.

VGs Francis Lundh har de siste årene vært en viktig forskningsformidler i Norges største tabloidavis, blant annet med en viktig serie om alternativ kreftbehandling som ga ham en nominasjon til SKUP-prisen.

– La alternative behandlere komme til ordet. Ved å stille gode, kritiske spørsmål vil deres argumenter og påstander falle gjennom, var hans budskap.

Det ble og en del prat om hvilken rolle såkalte ”nye medier” har når det kommer til forskningsformidling, og her vandret synspunktene fra den ene ytterlighet med Ida ”Virrvarr” Jackson som forkjemper for bloggernes betydning, til ringrev Bjørn Vassnes sin ikke så godt kamuflerte skepsis til at bloggen kunne erstatte de tradisjonelle medier.

Men heller ikke i de tradisjonelle medier syntes Vassnes at situasjonen var særlig god. – Situasjonen i dag er at forskningsspalter er en ”ghetto” i mediene, med korte, bortgjemte spalter for de spesielt interesserte.

– Forskning burde være en naturlig del av all nyhetsformidling, hevdet han, og trakk frem NRK Dagsrevyen som et skrekkeksempel på manglende bruk av dette.

Prosess fremfor resultater
Et viktig poeng som ble dratt frem av Harald Hornmoen, førsteamanuensis ved journalistutdanningen ved Høgskolen i Oslo, var at man burde fokusere mer på den vitenskapelige prosessen, heller enn bare resultatene.

– Kontroversen og kriger mellom forskere, på veien mot ny kunnskap, er spennende, og folk vil lese om det hvis man bare tør skrive om det.  

Harald Hornmoen, førsteamanuensis ved journalistutdanningen, Høgskolen i Oslo.

– Kontroversen og kriger mellom forskere, på veien mot ny kunnskap, er spennende, og folk vil lese om det hvis man bare tør skrive om det, mente han.

Fysiker og vitenskapsformidler Andreas Wahl sa seg enig:

– Det er viktig at folk forstår at vitenskap ikke dreier seg om sannheter versus usannheter, men derimot en gradvis avdekking av ny og bedre forståelse over tid, sa han.

Harald Hornmoen pekte på dilemmaet med å både skulle skrive om konflikter og debatter innen forskingsverdenen, samtidig som man som journalist ofte har behov for å ha en ”objektiv forsker” i ryggen for å gi en sak tyngde.

Hvor er forskerne?
Så hvorfor er det så mye dårlig forskningsformidling? Hvor er forskerne som har dybdekunnskap og som burde dele resultatene fra spennende studier med resten av verden på en korrekt måte? Formidles det for mye uvitenskapelig svada, for mye Snåsamann– og Engleskole-promotering, og ukritisk overtro?

Journalist Francis Lundh mente at forskere var redde for å stå frem i media fordi de fryktet at deres budskap ville bli forvrengt.

– Det tok lang tid for meg å opparbeide meg tillit hos forskere, men de må bli flinkere til å tørre å stå frem i media med interessante forskningsresultater, sa han.

Hornmoen syntes ikke det stod så ille til.

– Det meste som skrives om Snåsamannen og Märtha gjøres med en ironisk distanse, mente han, og føyde til at nordmenn generelt har høy tillit til vitenskap og er langt fra så kunnskapsløse som skeptikere vil ha det til.

Bjørn Vassnes var langt på vei enig.

– Jeg ser ikke så mye til den overtroen som mange hevder, men overtroen har noen koselige frontfigurer. Folk tenker at Snåsamannen virker  som en slik hyggelig kar, og Märtha er jo så smilende og trivelig. Personer er alltid viktigere for folk enn fakta, sa Vassnes.

Han var samtidig svært bekymret over at det nesten ikke finnes forskningsjournalister i Norge. Mens Norge ikke en gang har noen forening for forskningsjournalister, har man i Sverige tre hundre medlemmer.

– I forhold til resten av Europa er Norge et annerledesland på dette området, påpekte Vassnes.

Ole Martin Ihle mente overtroen florerte i beste velgående, og viste til ROSE-prosjektet (The Relevance of Science Education) ved Universitetet i Oslo som hadde kartlagt ungdommer og voksnes forhold til forskning og overtro.

– I Norge er nesten 90 prosent av norske jenter interessert i drømmetydning. Det er et av de høyeste tallene på verdensbasis, fortalte han.

Ihle kom også med en oppfordring til unge studenter:

– Vi trenger flere universitetsutdannede som blir journalister. Alle kan lære seg å bli journalist, og Norge trenger flere som vet hva de skriver om!

– Men man trenger ikke være ekspert på et fagområde for å skrive bra forskningsformidling. Det viktigste er at man forstår vitenskapelig metode, tilføyde Andreas Wahl.

Bookmark and Share