Hovedside > DEBATT > Iver Dreiås: Frankrike - et sekulært forbilde

SISTE DEBATT:

10.2.2011
Harald Fagerhus
Vi trenger en religiøs lavalder!

10.2.2011
Martin Knutsen
Frie v.s gode valg?

14.1.2011
Morten Horn:
Myter om helse – og skepsis

15.12.2010
Rune Vik-Hansen
Hva er metafysikk?

15.12.2010
Ole P. Lien:
Tro uten følelser er troløshet

3.12.2010:
Ronnie Johanson:
Al-Kubaisi fortjener vår støtte

16.11.2010
Iver Dreiås:
HEF's Giordano Bruno

28.10.2010:
Sara Azmeh Rasmussen:
En sen beklagelse til HEF

26.10.2010
Bente Sandvig:
Svar til Hadia Tajik

26.10.2010
Didrik Søderlind:
Svar til Roger Christensen

18.10.2010
Roger Christensen:
Klisjeer om Sverigedemokraterna

plain box

Fritanke.no er en uavhengig nettavis for livssyn og livssynspolitikk, eid og finansiert av Human-Etisk Forbund.

Fritanke.no redigeres etter redaktørplakaten.

Redaksjonelt stoff i Fritanke.no står ikke nødvendigvis for Human-Etisk Forbunds regning.

plain box Kontakt
Telefon: 23156020
Fax: 23156021
plain box Besøksadresse
Humanismens Hus
St. Olavs gt. 27
Oslo
plain box Postadresse
Pb 6744, St. Olavs plass
0130 Oslo
plain box Ansvarlig redaktør
Kirsti Bergh
bergh {@} human.no
plain box Journalist
Even Gran
gran {@} human.no

Iver Dreiås: Frankrike - et sekulært forbilde

Det er totalt uforståelig og direkte pinlig at HEF i 2004 valgte å kritisere Frankrike for å nekte hijab på landets skoler. Til tross for at hun har skrevet en lærerik og interessant artikkel, framstår Kaja Melsoms konklusjoner som tilsvarende meningsløse, mener Iver Dreiås.

Publisert: 3.11.2009

Kaja Melsom hadde nylig et interessant innlegg på Fritanke.no som jeg oppfatter som både lærerikt og provoserende. I min lesning handlet innlegget mest om Frankrikes heroiske og langvarige kamp for å beskytte landet mot skadelig religiøs påvirkning.

Gjennom en lang og svært detaljert gjennomgang viser Melsom bakgrunnen for hvorfor Frankrike er det landet som ligger helt i verdenstoppen når det gjelder tenkning, lovgivning og praktiske handlinger for å regulere forholdet mellom stat og privat. Gjennom lesningen blir en minnet om hvorfor nettop fransk filosofi og erfaring har fått slik innflytelse på utformingen av såvel FNs menneskerettigheter som Norsk Grunnlov.

Det er velkjent at Frankrike har fått mye pepper for sin konsekvente og noe "firkantede" holdning overfor religiøse uttrykk i det offentlige rom. Som humanetiker har jeg ingen problemer med å forsvare et slikt "stahet", og jeg nøler ikke med å utrope Frankrike til et forbilde når det gjelder å forsvare den sekulære statens interesser på vegne av sine innbyggere.

I tillegg til å utdype mange historiske detaljer rundt bakgrunnen for Frankrikes stillingstagen, fungerer Melsoms artikkel for meg også som en påminnelse om det uforståelige brev Human Etisk Forbund sendte til Frankrike i 2004.

I en tid der hovedmandatet skulle være å jobbe for å øke menneskehetens frihet fra religiøs undertrykkelse, finner pluselig krefter i HEF grunn til å kritisere Frankrikes interne behandling av disse vanskelige spørsmål. Totalt uforståelig og direkte pinlig etter mitt syn.

Hijab-debatten som rammet HEF ifjor, viste tydelig at det etablerte establisment i HEF også i den debatten havnet på feil side, og viste dermed at det famøse brevet fra 2004 ikke var noen tilfeldig "glipp".

Kanskje viste fjorårets "Hijab-debatt" det første tegn på at HEF omsider har fått en mer grunnleggende og dypere splittelse, til tross for at ledelsen i ettertid gjorde så godt de kunne for å bagatellisere sine egne feilgrep.

Det er ikke urimelig å lese Kaja Melsoms innlegg i lys av denne debatten. På denne bakgrunn blir også hennes konklusjoner rimelig meningsløse.

Riktignok antyder hun problematiske detaljer i Frankrikes håndtering av en meget vanskelig balansegang, men jeg vil gjerne vite om det finnes eksempler på land i verden som behandler disse vanskelige spørsmål på en bedre måte enn nettopp Frankrike?

Helt siden den franske revolusjon har Frankrike jobbet med å finne nye svar på vanskelige spørsmål i et meget uoversiktlig landsskap, og jobben er langtfra ferdig.

Istedet for å kritisere enkelte subtile detaljer i et vanskelig arbeid, er vår oppgave å se og lære av en påbegynt prosess som forhåpentligvis etterhvert kommer hele verden tilgode.

Iver Dreiås