Hovedside > KOMMENTAR > Humanisme er mer enn "å være snill"

SISTE DEBATT:

10.2.2011
Harald Fagerhus
Vi trenger en religiøs lavalder!

10.2.2011
Martin Knutsen
Frie v.s gode valg?

14.1.2011
Morten Horn:
Myter om helse – og skepsis

15.12.2010
Rune Vik-Hansen
Hva er metafysikk?

15.12.2010
Ole P. Lien:
Tro uten følelser er troløshet

3.12.2010:
Ronnie Johanson:
Al-Kubaisi fortjener vår støtte

16.11.2010
Iver Dreiås:
HEF's Giordano Bruno

28.10.2010:
Sara Azmeh Rasmussen:
En sen beklagelse til HEF

26.10.2010
Bente Sandvig:
Svar til Hadia Tajik

26.10.2010
Didrik Søderlind:
Svar til Roger Christensen

18.10.2010
Roger Christensen:
Klisjeer om Sverigedemokraterna

plain box

Fritanke.no er en uavhengig nettavis for livssyn og livssynspolitikk, eid og finansiert av Human-Etisk Forbund.

Fritanke.no redigeres etter redaktørplakaten.

Redaksjonelt stoff i Fritanke.no står ikke nødvendigvis for Human-Etisk Forbunds regning.

plain box Kontakt
Telefon: 23156020
Fax: 23156021
plain box Besøksadresse
Humanismens Hus
St. Olavs gt. 27
Oslo
plain box Postadresse
Pb 6744, St. Olavs plass
0130 Oslo
plain box Ansvarlig redaktør
Kirsti Bergh
bergh {@} human.no
plain box Journalist
Even Gran
gran {@} human.no

Humanisme er mer enn "å være snill"

Levi Fragell er pensjonert spesialrågiver og tidligere generalsekretær i Human-Etisk Forbund

Publisert 4.9.06

Ordet humanisme har svirret rundt i flere debatter de senere måneder:  Jostein Gaarder er humanist fordi han er imot krig og ønsker jødene alt godt. Erik Hillestad er humanist fordi han ønsker at Den norske kirke fortsatt skal være statskirke. Og medlemmer av Human-Etisk Forbund er humanister fordi de tror at menneskene kan og bør løse livets og verdens problemer uten tro på guder og religiøse dogmer. Den siste varianten kalles her tillands ofte livssynshumanisme for å unngå unødvendige misforståelser. Men det faktum at vi livssynshumanister bidrar til orden i kommunikasjonen ved å hekte på en forklaring i forkant av navnet på livssynet vårt, betyr ikke at vår rett til å bruke navnet ”humanisme” står svakere enn andres rett. Humanisme som livssyn er representert med egne organsiasjoner i mange land, en egen verdensorganisasjon og i offisielle fora i FN, FNs underorganisasjoner, EU og Europarådet. Det humanistiske verdensforbund (IHEU) har organisert 17 verdenskongresser -  to av dem i Norge.

Ordbøker og leksika redegjør rimeligvis for flere betydninger av ordet humanisme, men livssynet humanisme er ofte den eneste betydning som listes opp i de minste og mest kortfattede utgavene av kjente engelskspråklige ordbøker. Det er rimelig å tro at de komprimerte utgaver fremhever den forståelsen som er vanligst – iallfall i nedslagsfeltet for verdens mest utbredte språk, engelsk. Her er noen eksempler:

Collins  dictionary:
The rejection of religion in favour of the advancement of humanity by its own efforts.
(Avvisningen av religion til fordel for menneskehetens fremme i kraft av egen innsats.)

Little Oxford dictionary:
Non-religious philosophy based on liberal human values.
(Ikke-religiøst livssyn (filosofi) basert på liberale menneskelige verdier.)

Uten tvil er bildet mer komplisert i Norden, særlig i Norge og Sverige. I disse land grep liberale kristne fatt i begrepet på 30-tallet, bl.a. i regi av Nansenskolen på Lillehammer og Sigtunastiftelsen i Sverige som etablerte ”kristen humanisme” som gjengs ordbruk. Dette forhold bidro til at stifterne av Human-Etisk Forbund på 50-tallet avstod fra å bruke humanismebetegnelsen for egen del. Men de gjorde det klart at dersom forholdene gjorde det mulig, ville de ikke av prestisjegrunner tviholde på ”human-etikk” som livssynsbetegnelse. (Se Paul Knutsen: Livet før døden).

Siden den gang har den såkalte globaliseringen endret situasjonen. På Internett kan du lese tusenvis av sider om det humanistiske livssyn og det arrangeres ikke lenger humanist-kongresser bare i Europa og USA, men også i Australia, India, Afrika og Sør-Amerika. Flere ledere i Human-Etisk Forbund har også innehatt sentrale posisjoner i Det humanistiske verdensforbund (IHEU).

I sommer har radiolyttere hatt anledning til å høre programserien Humanisme i Norden, hvor professor Bernt Hagtvet i ukentlige sendinger har vist oss hvilken ærerik tradisjon humanismen i Norden baserer seg på, for Norges vedkommende båret og delvis kjempet frem av nasjonale helter som Bjørnstjerne Bjørnson, Fridtjof Nansen, Margarete Bonnevie - og videreført organisatorisk av Kristian Horn. Jeg håper disse 7 halvtimes-programmene kan bli tilgjengelig for studiesirkler og lokallag.